Deltidsjobben
Det å være politimann på slutten av 1800-tallet var ingen spøk
På midten av 1800-tallet var innleide håndverkere og bondegutter ansvarlige for sikkerheten i byer og tettsteder. Etter endt arbeidsdag tok de på seg å patruljere byens viktigste strøk. De skulle sørge for å varsle brann, passe på at gatelyktene brant, de skulle «utraabe timerne» og påse at ro og orden ble opprettholdt. Men lønnen var dårlig, motivasjonen lav og jobben de utførte var lite effektiv. Systemet med de såkalte natt-vekterne ble derfor gradvis avløst av egne politikorps. Men det fulgte få rettigheter og goder med denne forandringen.

Politimesteren var enerådende overfor alle sine tjenestemenn. Han bestemte den enkeltes arbeidstid og lønn, og kunne etter eget forgodtbefinnende avskjedige tjenestemenn på stående fot – ofte for bagateller og ting som vedkommende kanskje var uskyldig i. Noen ankeinstans fantes ikke. Det eksisterte heller ingen former for syketrygd eller alderstillegg.

De menn som var satt til å verne samfunnets borgere, var selv rettsløse. Noe måtte gjøres…