![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg){kind=logo}
Politiets Fellesforbund svært positive til NOKAS-tiltale
11 personer tiltales for grovt ran, som ledd i virksomheten til en kriminell gruppe, og hvor ranet førte til døden. Det er hoveddelen av Riksadvokatens tiltale i NOKAS-saken.– Politiets Fellesforbund er svært tilfreds med at politiets arbeid fører til en samlet og så alvorlig tiltale for så mange av de involverte, sier forbundsleder Arne Johannessen.
Riksadvokatens tiltale ble offentliggjort i dag. Strafferammen for alle de 11 tiltalte er 21 års fengsel. For fem av dem har Riksadvokaten også lagt ned påstand om forvaring. – Dette er et svært positivt signal til samfunnet, sier Johannessen.
- I denne saken er det lagt ned et svært grundig og omfattende arbeid fra politiets side i første omgang. Deretter har Riksadvokaten gjort en solid og god jobb i sin gjennomgang av fakta og vurdering av bevis mot de aktuelle lovene. Politiets Fellesforbund er særlig godt fornøyd med at Riksadvokaten innstiller på en samlet og så alvorlig tiltale mot så mange, sier Johannessen.
Han understreker at samfunnet må beskytte seg mot slik aktivitet, ved å arrestere og straffe de involverte. - Det er svært viktig at samfunnet gir klar melding om at denne typen "krigføring" ikke tolereres. For dem som likevel velger å føre "krig" mot samfunnet på denne måten, må risikoen være høy og sjansen for lang straff stor, sier forbundslederen.
Johannessen sier at det er stor interesse for saken hos Politiets Fellesforbund sine medlemmer. – Saken har stor interesse for dem fordi den dreier seg om hvilken hverdag politiet må håndtere og hvilken risiko polititjenestemenn må være forberedt på å takle, sier han.
Det har ikke vært mulig å identifisere den som skjøt politimannen Arne Sigve Klungland under ranet. - Det er skuffende at det ikke har vært mulig å få en konkret avklaring og tiltale i forhold til dem som skjøt. Men vi forstår at det ikke har vært mulig å bevise hvem som avfyrte skuddet, sier Johannessen.
- Når det ikke går, er det veldig viktig at følgebestemmelsen i straffeloven brukes. Den sier at det er nok at ranerne kunne ha innsett muligheten for at noen skulle bli drept. Det kreves altså ikke at de faktisk har innsett muligheten for drap, forklarer forbundslederen.
Riksadvokaten beskriver i pressemeldingen hendelsen og sier i forbindelse med bruk av følgebestemmelsen: Senest ved iverksettelsen tidlig om morgenen 5. april 2004 måtte det for samtlige ranere med kjennskap til gjennomføringsmåte, automatvåpen og utstyr – herunder at de skal ta "kommando" med våpen i hånd over en sentral del av Stavangers indre by – framstå som åpenbart at de kunne ha innsett muligheten for at en eller flere mistet livet som et direkte resultat av ranet.
- Det er svært godt signal med hensyn til samfunnets behov for beskyttelse mot denne typen miljøer, at Riksadvokaten bruker følgesbestemmelsene slik, avslutter Arne Johannessen.
- I denne saken er det lagt ned et svært grundig og omfattende arbeid fra politiets side i første omgang. Deretter har Riksadvokaten gjort en solid og god jobb i sin gjennomgang av fakta og vurdering av bevis mot de aktuelle lovene. Politiets Fellesforbund er særlig godt fornøyd med at Riksadvokaten innstiller på en samlet og så alvorlig tiltale mot så mange, sier Johannessen.
Han understreker at samfunnet må beskytte seg mot slik aktivitet, ved å arrestere og straffe de involverte. - Det er svært viktig at samfunnet gir klar melding om at denne typen "krigføring" ikke tolereres. For dem som likevel velger å føre "krig" mot samfunnet på denne måten, må risikoen være høy og sjansen for lang straff stor, sier forbundslederen.
Johannessen sier at det er stor interesse for saken hos Politiets Fellesforbund sine medlemmer. – Saken har stor interesse for dem fordi den dreier seg om hvilken hverdag politiet må håndtere og hvilken risiko polititjenestemenn må være forberedt på å takle, sier han.
Det har ikke vært mulig å identifisere den som skjøt politimannen Arne Sigve Klungland under ranet. - Det er skuffende at det ikke har vært mulig å få en konkret avklaring og tiltale i forhold til dem som skjøt. Men vi forstår at det ikke har vært mulig å bevise hvem som avfyrte skuddet, sier Johannessen.
- Når det ikke går, er det veldig viktig at følgebestemmelsen i straffeloven brukes. Den sier at det er nok at ranerne kunne ha innsett muligheten for at noen skulle bli drept. Det kreves altså ikke at de faktisk har innsett muligheten for drap, forklarer forbundslederen.
Riksadvokaten beskriver i pressemeldingen hendelsen og sier i forbindelse med bruk av følgebestemmelsen: Senest ved iverksettelsen tidlig om morgenen 5. april 2004 måtte det for samtlige ranere med kjennskap til gjennomføringsmåte, automatvåpen og utstyr – herunder at de skal ta "kommando" med våpen i hånd over en sentral del av Stavangers indre by – framstå som åpenbart at de kunne ha innsett muligheten for at en eller flere mistet livet som et direkte resultat av ranet.
- Det er svært godt signal med hensyn til samfunnets behov for beskyttelse mot denne typen miljøer, at Riksadvokaten bruker følgesbestemmelsene slik, avslutter Arne Johannessen.
Tips en venn