Vi viser til de pågående diskusjonene om en mulig flytting av Rettsmedisinsk Institutt fra Universitetet i Oslo til Rikshospitalet.

Politiets Fellesforbund er skeptisk til en slik flytting, noe vi også har vært åpne på i mediene. Vi ønsker i dette brevet å klargjøre vårt standpunkt og forklare nærmere hvorfor vi er kritisk.

Etter vårt syn burde debatten om en mulig flytting ta utgangspunkt i prinsippene for organiseringen av rettsmedisinen i Norge. Utviklingen innenfor strafferettssystemet er slik at det blir mindre vanlig med tilståelser, og dermed blir rettsmedisinen, teknisk etterforskning og analyse og de bevisene dette kan skaffe fram helt grunnleggende. Da blir det også svært viktig at vi opprettholder et samlet rettsmedisinsk miljø her i landet som til enhver tid greier å være på topp både faglig og på andre måter.

En flytting av Rettsmedisinsk Institutt til Rikshospitalet vil gjøre at det vil bli stilt helt andre krav til finansiering av virksomheten, jfr. sykehusdirektør Åge Danielsens kommentar i Aftenposten tirsdag

6. september.

Politiets Fellesforbund er redd for at DNA-analyser og andre rettsmedisinske tjenester vil bli en del av en markedstankegang, der de ulike tjenestene selges til en fastsatt pris som dekker kostnader ved utførelsen av tjenesten. Dette vil innebære at politidistriktene i enda større grad enn i dag må vurdere fra kriminalsak til kriminalsak hvilke rettsmedisinske tjenester de har råd til å kjøpe i den enkelte sak. Da er det ikke lenger de overordnede prinsippene for rettsikkerheten som gjelder, men pengene. Dette vil kunne føre til at folk går fri eller blir dømt avhengig av lokale prioriteringer og budsjetter, og ikke avhengig av hvilke objektive bevis som finnes i saken.

For Instituttet vil kommersialisering bety et veldig fokus på produksjon og målbare resultater. Den veiledningen de ansatte i dag driver på sitt fagområde overfor leger, politi osv, vil det ikke bli penger til innenfor et slikt system. Også den tiden de ansatte i dag bruker til faglig oppdatering; lese faglitteratur, delta på konferanser osv vil bli borte. Miljøet vil dermed etter hvert sakke akterut faglig i forhold til utenlandske miljøer.

I et marked kan leverandører bli tvunget til å selge produkter og tjenester billig, for å henge med i konkurransen. Dette kan gå ut over kvaliteten på tjenestene. Innenfor rettsmedisin, kan dette i første omgang føre til at gjerningsmenn ikke blir dømt fordi kvaliteten på bevisene ikke holder mål. I neste omgang er det sannsynlig at folks generelle tillit til rettssystemet blir svekket.

Det kan være verdt å merke seg at antall obduksjoner i Norge har vist store variasjoner i sammenheng med finansieringsmodell. Antallet ble redusert med 50 prosent når fakturering ble innført tidlig på 90-tallet. Et så lavt antall som blir gjennomført i dag er en fare for rettsikkerheten og har sammenheng med mangelen på overordnet statlig finansiering. Det er ikke tvil om at mange uklare dødsfall i Norge forblir uklare og mange gjerningsmenn aldri blir avslørt nettopp fordi man ikke tar seg råd til å gjennomføre en obduksjon.

Danmark har et system for organisering av rettsmedisin som vi mener er et eksempel til etterfølgelse. Der et det etablert et samarbeidsutvalg der alle aktørene – politi, påtale, domstoler, advokater og rettsmedisinerne selv - er med. Danmark har også en overordnet strategi for utviklingen av rettsmedisinen og analysearbeidet, som en del av strafferettspleien.

Politiets Fellesforbund mener at det nå er svært viktig at justisminister Dørum kommer på banen i denne saken. Det er på tide at Justisdepartementet tar ansvaret for å samordne det rettsmedisinske arbeidet i Norge og for å finansiere det. Dersom vi skal greie å komme opp på det nivået lovverket nå etter hvert krever, må det en statlig finansiering til.

På denne bakgrunnen foreslår Politiets Fellesforbund at saken utsettes, slik at den kan få den grundige utredningen som er nødvendig. Deretter må Justisdepartementet sørge for at det blir tatt et helhetlig grep, der man begynner med de overordnede prinsippene, strategien for utviklingen på området og et overordnet system for sentral finansiering. Brukerne bør også på banen i sterkere grad. De vil kunne komme med innspill på hvilke krav som bør stilles for å få en tjeneste med høy nok kvalitet.

Vel og merke koster rettsmedisinske undersøkelser penger. Men en rask rettsmedisinsk avklaring kan gjøre at det spares mye arbeid – og dermed penger – i sum i forhold til hver enkelt rettssak.

Med vennlig hilsen

Kopi til:

Politidirektoratet v/politidirektør Ingelin Killengreen

Riksadvokatembete v/riksadvokat Tor-Aksel Busch

Domstolsadministrasjonen

Advokatforeningen v/Harald Stabell

Universitetet i Oslo v/direktør Arild Underdal

Rikshospitalet v/direktør Åge Danielsen

Forskerforbundet /v generalsekretær Kari Kjenndalen

Rettsmedisinsk institutt v/Brita Teige