LO Stat, Unio Stat og YS Stat har brutt med staten i lønnsforhandlingene. Det var altfor stor avstand mellom partene særlig på økonomi, og verken Unio eller de andre to hovedsammenslutningene så noen vits i å fortsette.

Partene skal nå møtes hos Riksmeglingsmannen tirsdag 2. mai, der framdriften for meglingen skal avtales.

Stor avstand på økonomi
I vårt første overordnede kravbrev skrev Unio: "I den siste tariffperioden viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg for tariffoppgjørene at lønnsutviklingen i industrien har vært vesentlig bedre enn i det statlige tariffområdet. I 2005 har funksjonærene i industrien en lønnsvekst på 4,3 prosent i NHO-området, mens det i staten har vært en lønnsvekst på 3,4 prosent. Vi konstaterer samtidig at det er stor forskjell i lønnsnivået mellom de to områdene. Den påviste mindrelønnsutviklingen i staten må derfor kompenseres nå.

Da de konkrete økonomiske kravene ble trukket inn i forhandlingene, krevde Unio 4 ¾ i totalrammen på oppgjøret. Staten svarte med å gi knapt 3 prosent i tilbud 2 og ca 3,1 prosent i tilbud 3.

Unio har altså hele veien i oppgjøret lagt fram tall som klart viser at lønnsforskjellene mellom Unios grupper i offentlig sektor og sammenlignbare grupper i privat sektor er store. Vi håpet nå at vi skulle få muligheten til å starte en prosess med mål å utjevne denne forskjellen. Med det økonomiske tilbudet staten la fram på totalrammen, er det helt umulig.

Vi har også fra første stund påpekt problemer med rekruttering til statlige stillinger, blant annet blant forskere, prester og politi. Den rammen vi ble tilbudt ga oss heller ingen mulighet til å ta tak i disse problemene.

Unio, og de andre organisasjonene, oppfattet altså at staten overhodet ikke møtte våre økonomiske krav og at vi ikke fikk noen mulighet til å ta fatt i de problemene som lå bak kravene. Konklusjonen ble at organisasjonene ikke så noe poeng i å fortsette forhandlingene. Det er også dette som er hovedgrunnen til at det ble brudd.

I tillegg kommer følgende punkter:

Det meste avvist på fellesbestemmelsene
Unio leverte inn en del innspill til endringer av fellesbestemmelsene. Også her opplevde vi staten som svært lite imøtekommende. Nesten alle forslagene ble avvist.

Ingenting på ulempetilleggene
Når det gjelder ulempetilleggene, kom staten ikke med noe tilbud. Organisasjonene reagerer på at arbeidstakerne skal være fleksible og endringsvillige, uten at arbeidsgiver vil betale dem for det.

Ingen avklaring i forholdet mellom frittstående organisasjoner og hovedsammenslutningene
Unio har krevd nødvendige avklaringer rundt forholdet mellom frittstående organisasjoner og hovedsammenslutningene, i hovedsak når det gjelder partsforhold i hovedtariffavtalen og særavtaler. Dette har vært diskutert, men staten har ikke vært villig til å komme med ønskede avklaringer.

Liten bevegelse i arbeidsgruppe om likelønn, livsfase- og seniorpolitikk
I forhandlingene har det vært satt ned arbeidsgrupper, blant annet på likelønn, livsfase- og seniorpolitikk. Unio er skuffet over at det kom svært lite ut av denne arbeidsgruppen. Unio opplevde at staten var svært lite villig til å bevege seg på disse områdene. Likelønn har vært et sentralt poeng for Unio i dette oppgjøret også, og vi opplever at vi altså heller ikke her blir hørt.

Liten forhandlingsvilje hos staten
Unio opplevde at staten viste liten forhandlingsvilje i forhold til alle elementene i forhandlingene. Dermed så vi ingen vits i å fortsette fram mot fristen, men valgte å gå til brudd allerede klokka 19.30.