Justisdepartementet, Politiavdelingen
Postboks 8005 Dep.
0031 OSLO

Høring - NOU 2005:19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien.

Innledning
Politiets Fellesforbund er glad for at et samlet utvalg går inn for en vesentlig utvidelse av bruken av DNA-profiler i strafferettspleien. Etter vår mening kan økt bruk av DNA både bidra til å oppklare flere kriminelle handlinger og også bidra til forebygging av kriminalitet og dermed et skape tryggere samfunn.

Bruk av DNA - personvern og rettsikkerhet
Vi er enig med et samlet utvalg i at om at personalvernhensyn ikke er til hinder for å utvide personkretsen som kan registreres.

Det kan alltid stilles spørsmål om utvidet bruk av DNA i en eller annen sammenheng kan svekke rettsvernet til den som blir registrert. Alternativet ville være å ikke ta i bruk den teknologien som nå er utviklet og som gjør bruk av DNA mulig. Det alternativet ville sette rettssikkerheten til mulige offer for kriminalitet i fare, noe som etter PF sin mening ikke kan aksepteres.

Vi støtter utvalget i at DNA-registret skal brukes til å fastslå identitet og at det er opplysninger som ikke innebærer noe alvorlig inngrep i personvernet.

Utvidet bruk av DNA - forebyggende effekt
En utvidelse av bruken av DNA vil sette politi og lensmannsetaten bedre i stand til å etterforske og oppklare det som blir betraktet som hverdagskriminalitet, for eksempel grove tyverier. Det er viktig for PF å understreke at det er en viktig gevinst. Det er av stor betydning for den alminnelige trygghetsfølelsen i samfunnet at politi og lensmannsetaten blir bedre til å oppklare den type kriminalitet som borgerne opplever i størst mulig grad kan ramme dem selv.

Det er også viktig for PF å påpeke at erfaringen fra andre land, for eksempel England, at bruk av DNA har en stor forebyggende effekt. Bruk av DNA fører ikke bare til at mer av kriminaliteten blir oppklart, det fører også til at det blir mindre kriminalitet. Etter PF sin mening er dette et svært viktig argument for utvidet

Terskelen for DNA-registrering
Utvalget er delt når det gjelder terskelen for å bli registrert i DNA-registeret. PF støtter flertallets syn om at terskelen for registrering skal være at en person er dømt for en handling som kan medføre frihetsstraff. Vi viser til den begrunnelsen som flertallet har gitt. Vi vil spesielt understreke flertallets advarsel om at registrering skal bygge på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. En slik ordning åpner for ulik praksis mellom politidistriktene, noe som vi mener er uheldig.

PF støtter flertallets syn om at at biologisk materiale fra personer som er registrert i DNA-registret skal kunne oppbevares for å kunne oppgradere i trå med den teknologiske utviklingen.

Mindretallet i utvalget foreslår at terskelen for registrering i DNA-registret skal settes til fengselsstraff i 6 måneder. På side 52 viser mindretallet til eksempel på mindre bagatellmessige overtredelser som kan føre til registrering hvis flertallets forslag blir gjeldende. Vi vil påpeke at de som begår det som blir betraktet som bagatellmessige forhold også i noen tilfeller kan begå alvorlig kriminalitet og da kan både oppklaring og forebygging av ny kriminalitet være avhengig av at vedkommende er registrert i DNA-registret.

Forenklet forelegg
Et samlet utvalg har kommet til at straffbare handlinger som er avgjort med forenklet forelegg ikke skal gi grunnlag for registrering i DNA-registret. PF er enig i den vurderingen ut i fra dagens system med forenklet forelegg. Vi vil imidlertid påpeke at ordningen med bruk av forenklet forelegg i framtiden kan bli utvidet til å gjelde langt flere lovbrudd, lovbrudd som i dag kan føre til frihetsstraff. Hvis det skjer bør det vurderes om ileggelse av forenklet forelegg også skal medføre registrering i DNA-registret.

Konsekvenser for etterforsking
Et samlet utvalg påpeker at økt bruk av DNA vil føre til at flere saker vil bli oppklart hurtigere, og at man dermed kan spare etterforskingstid.

Det tror PF er en riktig vurdering. Bruk av DNA, for eksempel når det gjelder vinningskriminalitet, vil kunne føre til tilståelser i flere saker, noe som er positivt både for gjerningspersonen og for rettsapparatet.

Når det gjelder etterforsking av voldtektssaker kan det være en fare for at funn av DNA fører til en økt fokus på om samleiet var frivillig eller ikke. Funn av DNA slår fast at det har funnet sted et samleie, men en sikted/mistenkt vil i større grad da hevde at samleiet var frivillig. Det kan være en negativ dreining for den som er offer for den type kriminalitet.

Kostnader
Vi har i dette høringssvaret påpekt betydningen av bruk av DNA både for å oppklare og forebygge kriminalitet. En forutsetning for å lykkes er at politi og lensmannsetaten har tilstrekkelig ressurser til å innhente spor frå åsted, også fra det som blir karakterisert som mindre alvorlige forhold. I dag er situasjonen slik at etterforsking av slike saker blir nedprioritert og i mange tilfeller blir etterforsking ikke gjennomført.

Skal bruk av DNA ha noen forebyggende virkning i forhold til for eksempel vinningskriminalitet er det viktig at politi og lensmannsetaten blir tilført ressurser som gjør det mulig å prioritere slik etterforsking.

Det blir ofte, også i utvalgets rapport, fokusert på økte utgifter i forbindelse med utvidelse av DNA-registret. PF vil påpeke at hensikten med utvidet bruk av DNA-registret har som hensikt å oppklare mer kriminalitet og forebygge kriminalitet. Dette er en gevinst for den som blir utsatt for kriminalitet, både på det personlige planet og økonomisk. Mindre kriminalitet og økt trygghet har også en stor samfunnsøkonomisk gevinst, både i form av mindre samfunnsmessige utgifter på grunn av kriminalitet og at økt trygghet er et samfunnsgode som er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Det er derfor viktig ikke bare å ha fokus på hva økt bruk av DNA vil føre til av utgifter, men også ha fokus på hvilke positive effekter det har for samfunnet.

Oppsummering

• PF er glad for at et samlet utvalg går inn for en utvidelse av bruken av DNA-profiler i straffesakspleien.
• Økt bruk av DNA vil både ha en effekt i forhold til å oppklare flere lovbrudd, og en effekt i forhold til å forebygge kriminalitet.
• PF støtter flertallet i utvalget på de punkter der utvalget er delt.
• Verdien av lovendringene er avhengig av at politi og lensmannsetaten gis ressurser som gjør det mulig å etterforske flere lovbrudd som i dag karakteriseres som små.
• Mindre kriminalitet og flere oppklarte lovbrudd gir økt trygghet som har en positiv samfunnsøkonomisk effekt i tillegg til den positive effekten for den enkelte borger.

Med vennlig hilsen

Arne Johannessen	Terje Tømmerås
Forbundsleder	forbundssekretær

Kopi: Politidirektør Ingelin Killengreen