LO Stat, Unio Stat og YS Stat stod sammen i justeringsoppgjøret, som i hovedtariffoppgjøret. De tre hovedorganisasjonene leverte inn en felles skisse til fordeling av de 218 millionene som var satt av til justeringer i hovedtariffoppgjøret. I forhandlingene tok man utgangspunkt i denne skissen og ble enige om en løsning ut fra den.

Universitets- og høgskolesektoren er den sektoren som kommer best ut. Blant annet får alle professorer ett lønnstrinn mer enn de har i dag. I tillegg er det innført en opprykksordning fra førstelektor til dosent. Det er også gjort endringer i en del lønnsrammer og lønnsspenn, som gjør at akademikerne på høgskoler og universitetet får bedre muligheter til lønnsopprykk enn de har i dag.

Også prestene er blant vinnerne i dette justeringsoppgjøret. For eksempel får alle sogneprester ett trinn opp på lønnsstigen. Det samme får alle som har tittel spesialprest og seniorprest. I tillegg er det også for prestene gjort endringer i spenn og rammer, og flyttinger i forhold til koder i lønnssystemet, som gir mer muligheter for høyere lønn.

For å minske forskjellene mellom menn og kvinners lønn i arbeidslivet, var det lagt inn en såkalt kvinneføring i oppgjøret. Kvinneføringen sa at kvinner skulle har mer penger enn det de skulle ha hatt dersom pengene ble fordelt etter hvor mange prosent kvinner utgjør av arbeidsstokken. Denne føringen ble oppfylt.

Når det gjelder politistillingene, hadde lønnsrammene høyest prioritet inn i oppgjøret. Særlig lønnsramme 42 og 43 har fått lønnsmessig uttelling. Arrestforvarerne har fått en ny stillingskode med avlønning i lønnsramme 13. Det er satt av egen pott til stasjonssjefer og lensmenn som er driftsenhetsledere. I tillegg er mange gjennomgående stillinger justert på spenn og rammer, noe som innebærer at mange sivilt ansatte i politi- og lensmannsetaten får lønnsopprykk.

Mer informasjon følger senere.