Positive signaler
Politiets Fellesforbund registrerer at budsjettet for justis- og politidepartementet tar for seg noen viktige satsningsområder, men vår oppfatning er at satsningen ikke er kraftig nok i forhold til å redusere og bekjempe kriminaliteten.

Politiets Fellesforbund stiller seg bak budsjettforslaget når det gjelder satsing i forhold til kriminalomsorgen, det at soningskøene skal avvikles er et viktig kriminalpolitisk grep.

Politiets Fellesforbund er tilfreds med at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen fra 360 elever til 432 elever neste år. Dette er maksimalt av det Politihøgskolen klarer å utdanne med dagens fasiliteter, og det blir derfor viktig å se på nye lokaliteter for Politihøgskolen, og da i samarbeid med Oslo politidistrikt og andre omkringliggende politidistrikt. Dette for å sikre en ytterligere økning av politipersonell, men også muligheten til å utvikle et kompetansesenter i operative disipliner for norsk politi i Oslo-regionen.

Politiets Fellesforbund er fornøyd med at Regjeringen ønsker å utvide muligheten for advokatbistand for ofre som er utsatt for voldtekt og menneskehandel. Dette er meget positivt, sett sammen med at en også ønsker å opprette "barnas hus" og utvide advokatbistand for å ivareta ofre og pårørende på en god måte. Det er også gledelig å se at det fremmes lovforslag i forhold "omvendt voldsalarm".

Politiets Fellesforbund er tilfreds med gode signaler i forhold til Regjeringens satsning for utvidet adgang til DNA til bruk i straffesaker, samt utvidelse av DNA registeret. Politiets Fellesforbund forventer en sentral finansiering med nye "friske" midler når dette skal iverksettes. Det vil føre til et løft i forhold til forebygging og bekjempelse av kriminalitet.

Politiets Fellesforbund er fornøyd med Regjeringens satsning i forhold til at det settes av midler til å gjøre bistandsrevisorordningen til en landsdekkende ordning. Dette vil stryke politiets mulighet til å avdekke økonomisk kriminalitet.

Kriminaliteten har økt i volum sett over tid, og endret karakter til en mer voldelig, kynisk og organisert form. Det er derfor med glede at Politiets Fellesforbund ser at prosjektet "gjengkriminalitet" skal videreføres fra 2006. Politiets Fellesforbund forutsetter at også kostnader til et slikt prosjekt blir videreført. Regjeringen har også videreført prosjekter i forhold til ATV(alternativ til vold), dette er prosjekter som Politiets Fellesforbund ser som meget positivt og vil avvente en evaluering av.

Kriminalitetsutfordringer<
Politiets Fellesforbund er av den oppfattning at den største utfordringene fremover er å bevare den store tilliten som politiet har i den norske befolkningen. Samfunnet og politikerne stiller enorme krav til norsk politi.

Politiets Fellesforbund mener at det er viktig å se på hvilke premisser norsk politi jobber under, i forhold til å fylle de krav som samfunnet og politikerne setter til bekjempelse av kriminalitet. Konsekvenser av lav bemanning, er lite kompetansepåfyll og oppdatering for den enkelte tjenestemann/kvinne, noe som er helt avgjørende i et land som Norge med så stor teknologisk utvikling. Et eksempel er at PHS de siste årene har satset på å utdanne store deler at norsk politi innen avhør, og da avhør på lyd og bilde. Det viser seg at de minste tjenestestedene blir lidende, da de ikke har mulighet til å sende folk på kurs. Det betyr at kvaliteten på det arbeid som gjøres, er avhengig av hvor i landet hendelsen skjer.

En annen utfordring som norsk politi står overfor, er utvikling av kriminalitetsbildet. Norsk politi har de senere år fått nye store utfordringer i forhold til gjengkriminalitet, samt mer voldelige og kyniske kriminalitet. Håndtering av denne kriminaliteten samtidig som man fortatt skal håndtere vinningskriminalitet og jobbe i en forebyggende retning, sier noe om kompleksiteten på sakene som norsk politi jobber med. Politiets Fellesforbund mener at dette er et viktig perspektiv for Storting og Regjering å ha med seg, i forhold til prioriteringer og måloppnåelser som settes for norsk politi.

Politiets Fellesforbund er også opptatt av mørketallsproblematikk. De senere har det vært stort fokus på saksbehandlingstid men også på oppklaringsprosent, på disse området har det vært en stor forbedring, men Politiets Fellesforbund vet at det eksisterer store mørketall i forhold til hva politiet registrerer som kriminelle handlinger og hvilke kriminelle handlinger som blir begått. Eksempler på statistikk som viser sprik i registreringene, er levekårsundersøkelsen, registreringer på krisesenter og undersøkelser i forhold til hvor mange personer som faktisk blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det samme gjelder kriminelle handlinger i forhold til forsikring, datakriminalitet og "svart" arbeid. Politiets Fellesforbund ber om en utreding i forhold til det å bedre kunne registrere den faktiske kriminaliteten, for på den måten å synliggjøre hvilke prioriteringer som må gjøres i norsk politi, som igjen vil være med på å øke tilliten til norsk politi.

Den stadige utviklingen av et tøffere kriminelt miljø, gjør at også hverdagen for operativt politi personell blir stadig tøffere. Det har de senere år vært en økning med vold og trusler mot politiet. Politiets Fellesforbund mener at dette bør føre til et større fokus på mer trening av politipersonell, for å løse oppgavene med minst mulig maktbruk og til det beste for samfunnet.

Politiets Fellesforbund vet at det per i dag er stor mangel på egnede fasiliteter for trening av operativt personell rundt omkring i Norge. Mange politidistrikter sliter med å sette av tid til å gjennomføre årlig 40 timers kurs for alle operative mannskaper. Det er fortsatt et problem at det jobber politifolk ute i "gata", som ikke har det årlige 40 timers kurset. De eneste oppdragene de ikke få være med på er oppdrag hvor en i forkant ber om bevæpning.

Politiets Fellesforbund er av den oppfatning at 40 timer pr. år er for lite trening, når tanken er at en skal settes i stand til å løse et hvert oppdrag på en tilfredsstillende måte. Politiets Fellesforbund mener at et minstekrav til operativt personell, burde være å gjennomføre UEH grunnkurs (UEH er spesialenhet i hvert politidistrikt i operative disipliner), samt en operativ trening på 80 timer pr. år, som er det UEH har i dag. Grunnkurset burde vært lagt inn under grunnutdanningen på PHS.

I St.prp.nr.1 og Politirollemeldingen er det klare signaler om at Storting og Regjering ønsker en bredere etnisk bakgrunn i norsk politi. Politiets Fellesforbund stiller seg bak dette, og mener det er viktig at norsk politi avspeiler samfunnet forøvrig. Det er derfor viktig med tiltak som gjøre at personer med forskjellig etnisk bakgrunn søker Politihøgskolen. Politiets Fellesforbund ønsker likevel å påpeke at kravet til alle søkere ved Politihøgskolen må være det samme. Ønsket om et flerkulturelt politi, må ikke gå på bekostning av kvaliteten på politiutdannet personell. En lemping på kvalitetskrav vil føre til at tilliten til norsk politi svekkes.

Politiets Fellesforbund er kjent med at Barnedødsårsaksprosjektet avga rapport i 2004, rapporten konkluderte med at det på bakgrunn av prosjektet ble stilt diagnose i 31 % av sakene, som tidligere ble klassifisert som "ukjent dødsårsak". Politiets Fellesforbund ser med bekymring på at tiltakene for videre behandling av disse sakene ikke er behandlet i dette budsjettet. Det medfører at det heller ikke i 2007 vil bli foretatt etterforskning fra politiet i disse sakene.

Personellbudsjettet i politiet
Politiets Fellesforbund ser at Regjeringen etter fase 2 av politireformen ønsker å komme tilbake med en samlet vurdering i forhold til behovet for personell i et lengre tidsperspektiv. Stortinget og Regjeringen ønsker publikumsorientert og synlig politi, en gjennomgang av dette blir derfor viktig for å kunne opprettholde de mål Regjeringen har satt seg for norsk politi.

Kriminaliteten har de siste 40 årene økt med 700 %, mens bemanningen i politiet har økt med 150 %. Sammenlignet med Sverige og Danmark har Norge et sted mellom 600 og 1.600 færre ansatte i politiet. Tallet er justert for antall innbyggere, men ikke for oppgaver.

Sverige har økt antall ansatte i politiet med 1500 stillinger de siste 4 årene, i tillegg er det nå bred politisk enighet om en ytterligere økning på 2300 ansatte i politiet innen 2010. Dette gjør de ved å overføre ca.kr. 3 milliarder fra Forsvaret. Svensk politi har fått en tilleggsbevilling i år på kr. 875 millioner kroner.

Norsk politi har et bredere spekter av oppgaver enn sine skandinaviske kolleger. Det er derfor et stort behov for tilførsel av sivile stillinger til norsk politi. Svensk politi har tre ganger så mange sivilt ansatte, og de har ikke sivile forvaltningsoppgaver.

Politi og lensmannsetaten fikk fra 1.10.2005 arbeidstidsbestemmelser som i større grad en tidligere er i tråd med Arbeidsmiljøloven, men fortsatt gjelder unntak for overtidsarbeid, reglene om døgnhvile og reglene om hjemmevakt. Unntakene er inngått som en konsekvens av for lav bemanning i forhold til å kunne opprettholde nødvendig beredskap.

I 2009 går unntaksbestemmelsene i arbeidstidsbestemmelsene ut, og norsk politi vi da trenge en helt annen bemanning for å kunne ha en beredskap som er på dagens nivå. For å kunne møte dette behovet er det viktig at regjeringen prioriterer behovet for personell, da det vil ta tre år å utdanne nytt politipersonell. I tillegg til dette vil norsk politi fra 2009 få en kraftig økt avgang, da store kull på slutten av 70-tallet gjør at mange vil gå av med pensjon.

I Soria Moria erklæringen står det, "trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar". Soria Moria erklæringen er tydelig på at Regjeringen vil øke både sivilt tilsatte og politipersonell. Politiets Fellesforbund forventer at den svært gode kriminalpolitiske plattformen blir fulgt opp allerede i 2007.

Politiets Fellesforbund ser at Regjeringen vil følge opp Stortingets føringer i forhold til responstid i Inst.S.nr.145. Politiets Fellesforbund ber om at også dette momentet blir vurdert opp imot behov for personell.

Politiets Fellesforbund ser positivt på at Regjeringen ut fra en evaluering vil vurdere å utvide prosjektet med fangetransport, dette vil kunne frigjøre noe politipersonell til andre oppgaver.

Investeringsbudsjett - Materiellbudsjettet
Når det gjelder utskrifting av verneutstyr, kjøretøy og innkjøp av nye våpen til politiet, så er det i budsjettet fra Regjeringen helt riktig fremhevet at dette utgjør en betydelig del av utgiftene i politi- og lensmannsetaten. Politiets Fellesforbund ser med bekymring på at det ikke er tatt høyde for disse kostnadene i budsjettet. På grunn av at en god del av verneutstyret i politi-og lensmannsetaten ikke var godkjent, har de fleste politidistrikter måtte kjøpe inn noe utstyr, og har derfor nok en gang utsatt innkjøp av nye kjøretøyer.

Når det gjelder nødnett (som er en sambandsbærende løsning), så registrerer Politiets Fellesforbund at første fase skal være ferdig utbygd i løpet av 2007. Politiets Fellesforbund ber om at en evaluering av prosjektet ikke fører til forsinkelser i forhold til sluttfasen. Nødnettet skal bidra til å effektivisere, samt gi økt kvalitet og sikkerhet for politiet. Dette er noe Politiets Fellesforbund prioriterer høyt. Nødnettet betyr store årlige driftskostnader, som må finansieres

Politiets Fellesforbund ser i dag at det brukes mye politipersonell på operasjonssentralene i politidistriktene. Politiets Fellesforbund krever at mulighetene for databærende løsninger i tillegg til sambandsbærende løsninger blir prioritert parallelt med utbygging av nødnett. Det finnes gode løsninger for dette i dag. Finsk og svensk politi har tatt dette i bruk. Ved å få sentrale politisystemer og "kontoret" ute i bilene, vil en kunne frigjøre politipersonell fra operasjonssentralene til andre arbeidsoppgaver.

Metoder
Indicia er et etterretnings system som har vært etterlengtet i politi- og lensmannsetaten. Regjeringen ønsker at dette skal utvides, slik at flere kan benytte seg av systemet. Regjeringen har ikke satt av midler til dette. Det vil medføre at en del politidistrikt vil nedprioritere innkjøp av lisenser, noe som vil føre til en begrenset tilgang for de i den operative tjenesten. Gode eksempler på dette er tilgangen til PAL (Analysesystem for sentrale systemer i politiet, uttak av statistikk) for PO (politioperativt system, bla.vaktjournal), PAL for BL(basis løsning, straffesaks database) og PAL for Strasak(sentralt straffesaksregister). PAL er et landsdekkende system som gjør at du kan hente ut opplysninger om personer uavhengig av hvor den kriminelle handlingen er begått eller hvor personen bor. Det er kjøpt inn bare noen lisenser per driftsenhet, og dette begrenser effektiviteten av bekjempelse av kriminalitet og har en direkte innvirkning i forhold til den enkelte tjenestemanns sikkerhet.

Politiets Fellesforbund ser at Regjeringen ønsker å følge opp bruken av lydopptak i politiet og evaluering av dette. Politiets Fellesforbund vil fremheve at det i 2005 ble utarbeidet en rapport i forbindelse med lovendring, kravspesifikasjoner og brukerkrav ved opptak av lyd og bilde som en del av etterforskningen. Denne befinner seg ved Politidirektoratet, noe som gjør at det per i dag ikke finnes sentrale retningslinjer for bruk av lyd og bilde i politiet. Enkelt politidistrikter har kjøpt inn utstyr både for opptak av lyd og bilde, men her er det store forskjeller i landet. Det medfører at muligheten for etterprøving av politiets etterforskning er avhengig av hvor du bor. Kostnader i forhold til å få dette til en landsdekkende ordninger er utarbeidet i rapporten. Politiets Fellesforbund ber om at tiltak i denne rapporten blir tatt tak i og iverksatt.

Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten for politisaker sliter i dag med en uhensiktsmessig organisering, lav bemanning og stor restanse. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Politiets Fellesforbund er kjent med at det er over to års restanse på enkelte saker. En så lang saksbehandling er helt uakseptabel og er en stor belastning både for de som jobber ved enheten, men også for de som har saker som blir behandlet av enheten.

Ledelsen ved Spesialenheten for politisaker har vært i møte med både Justisministeren og Riksadvokaten. Dette resulterte til ansettelse av tre nye spesialetterforskere. Likevel trenger Spesialenheten for politisaker ytterligere styrking for å kunne etterforske sakene med en tilfredsstillende saksbehandlingstid.

Politiets Fellesforbund ser viktigheten av at politiet opprettholder tillit og troverdighet i samfunnet, og krever at Regjeringen tar høyde for den situasjonen Spesialenheten for politisaker er i.

Oslo Politidistrikt
Oslo politidistrikt har særskilte utfordringer som hovedstadspoliti, noe som er omhandlet i St.prp.nr.1. Slik Politiets Fellesforbund ser det vil det være en stor utfordring å gjennomføre tiltakene i St.prp.nr.1 uten ytterligere økonomiske midler. Det er blant annet etablert en egen enhet som skal styrke innsatsen mot kriminelle gjenger, det har regjeringen besluttet å videreføre i 2007. Politiets Fellesforbund ber om at det også for 2007 bevilges midler til dette prosjektet.

I forhold til VIC (gjengangerprosjektet), som er å betrakte som et vellykket prosjekt, så medfører det store kostnader for Oslo politidistrikt. Kostnaden ligger på ca. kr. 7 millioner, og Politiets Fellesforbund ber om at også disse midlene videreføres i 2007.

En konsekvens av at Oslo politidistrikt over flere år har hatt en meget anstrengt budsjett situasjon, er at de har opparbeidet et stort etterslep på investeringsbudsjettet. Dette har blant annet ført til manglende innkjøp på utstyr for metodeutvikling og innkjøp av utstyr til terrorbekjempelse. I forhold til forslag til budsjett for kapittel 441, kan ikke Politiets Fellesforbund se at Oslo Politidistrikt i 2007 vil ha muligheter til å gjøre noe med dette etterslepet.

Regjeringen har erfart at overføringen av oppgaver fra Oslo politidistrikt til Nye Kripos viste seg å være lite hensiktsmessig. Regjeringen ønsker derfor at Oslo politidistrikt fortsatt skal ha et bistandsansvar utover eget distrikt. Det er ikke omhandlet i budsjettet hvordan Oslo politidistrikt skal finansiere tilbakeføringen av dette ansvaret. Dette vil kreve både ekstra ressurser og budsjett. Politiets Fellesforbund krever at det blir tatt høyde for disse kostnadene i budsjettet.

For Oslo politidistrikt er det også planlagt ny sentralarrest. Dette vil koste ca.kr 16-20 millioner årlig. I tillegg til dette vil det påløpe ekstra kostnader i 2007 for riving og bygging av dagens arrest. Etter Politiets Fellesforbund oppfatning er det for Oslo politidistrikt, kapittel 441 en realnedgang i budsjettet for 2007.

Når det gjelder politihelikopter, så går leieavtalen med Pegasus ut 1.9.08. I budsjettet for 2007, er det satt av kr. 40 mill til drift av tjenesten. Det var et enstemmig vedtak i Storting i forhold til innføring av politihelikoptertjenesten, og Politiets Fellesforbund ber Stortinget om å videreføres politihelikoptertjenesten også etter utløp av avtalen med Pegasus.

Politiets sikkerhetstjeneste(PST)
I forhold til terror, har de siste år vist at vi lever i en uforutsigbar tid, hvor terrorbildet endrer seg raskt. Politiets Fellesforbund vil fremheve viktigheten av å foreta en gjennomgang av og få en større åpenhet rundt budsjettet til PST. Storting og Regjering vil på den måten få en åpen debatt og mer kunnskap om hva som kreves for å bekjempe terror i samfunnet. Stortinget har i Inst.S.nr.49 (2005-2005) og St.meld.nr. 39 (2003-2004) gitt tilslutning til at det skal være en styrking av etterretnings-og sikkerhetstjenestens evne til å analysere, varsle og forebygge ulike former for terror i Norge.

Politiets Fellesforbund er av den oppfatning at en større åpenhet rundt etterretnings-og sikkerhetstjenesten i Norge vil også føre til en større forståelse for den jobben som gjøres fra samfunnet for øvrig.

Politirollemeldingen
I St.meld.nr.42(Politiets rolle og oppgaver) ble det slått fast at det skulle innføres politiråd i kommunene. Skal arbeidet lykkes må Stortinget være en pådriver i forhold til å få opprettet politiråd. Politiets Fellesforbund er redd for at det som ble vedtatt i St.meld.nr. 42 fort kan bli en "sovende" bestemmelse.

Kommunenorge er preget av forskjeller når det gjelder befolkningsstruktur, geografi og utfordringer. Både innenfor kommunal sektor og i politiet er det etablert forskjellige måter å samarbeide på. Det vil etter Politiets Fellesforbund`s mening være viktig å ta hensyn til disse forskjellene når Politiråd etableres. Det betyr at innenfor gitte rammer, bør det være en lokal tilpasning i forhold til om et Politiråd skal dekke en eller flere kommuner.

Politiets Fellesforbund mener at politiråd vil være et viktig virkemiddel i å videreutvikling politiets samarbeid med andre offentlige og private aktører.

Politiets Fellesforbund er svært fornøyd med de gode føringen som Stortinget har gitt i Politirollemeldingen. Politiets Fellesforbund ønsker at Stortinget har et sterkt fokus på sine egne merknader og føringer fra politirolledebatten, og vil i denne omgang vise til:

• Utvikling av en helhetlig forebyggende strategi
• Nye forebyggende metoder og målkriterier for forebygging
• Politiråd over hele Norge
• Øke status til forebyggende arbeid
• Sikre polititjenestemenn godt og hensiktsmessig verneutstyr
• Økt fokus på kriminalitet knyttet til ny teknologi, blant annet patruljering på nett
• Krav til politiets responstid
• Delegering av avgjørelser og beslutninger
• Behovet for kompetanseutvikling
• Økt satsing på kriminalitet som rammer folk flest
• Økt satsing på forsking
• Nye metoder for å sikre rekruttering, blant annet utvikling av stipendordninger
• Oppbygging av desentralisert kompetanse som et virkemiddel for rekruttering
• Tydeliggjøring av ansvarsgrenser mellom politi og private vaktselskap
• Komiteen understreker at politiet må sikres ressurser og kompetanse til å forebygge og bekjempe alle former for kriminalitet.

Oppsummering
Politiets Fellesforbund ser at det blir et svært stramt politibudsjett i 2007, dette i forhold til de store investeringer og kriminalutfordringer som norsk politi står overfor. Kostnadsveksten er fra Finansdepartementet beregnet til 3,6 %, det betyr at kostnadsveksten er større en budsjettveksten på kapittel 440, som er på 2,7 %. Det vil si at det for 2007 vil være en realnedgang på budsjettet på mellom 50-60 millioner kroner.

I forslag til budsjett for kapittel 440 og 441 kan ikke Politiets Fellesforbund se at politidistriktene vil ha mulighet til å foreta innkjøp av våpen og verneutstyr, samt utskifting av bilpark i henhold til forslag fra Regjeringen. Det vil heller ikke være midler til flere stillinger i politiet, slik at norsk politi kan settes bedre i stand til å løse kriminalitets- utfordringer som en vil stå overfor i 2007. Politiets Fellesforbund vil be Justiskomiteen følge svært nøye med på budsjettutviklingen fram mot revidert i 2007.

Et samlet Storting har i Politirollemeldingen, St.meld.nr.42 (2004-2005) gitt mange gode føringer og prioriteringer, og Politiets Fellesforbund forventer en klar vilje til å følge opp denne svært gode politiske plattformen allerede i 2007.

Politiets Fellesforbund vil at Storting og Regjering skal:

• Utvikle en bemanningsplan for sivile - og politistillinger, og bidra til minst 2000 nye stillinger i løpet av fire år.
• Sikre en investeringsplan som gir politiet godt og hensiktsmessig verneutstyr
• Evaluering og iverksettelse av nødnett fase 2, samt utvikling av databærende løsninger
• Øke fokus på kriminalitet knyttet til ny teknologi, herunder patruljering på nettet
• Etablering og oppfølging av politiråd over hele landet
• En bedre lønnsmessig verdsetting av utdanning, kompetanse, ansvar og risiko
• Øke satsingen på kriminalitet som rammer folk flest
• Øke forskningen på profesjonenes teoretiske og praktiske felt
• Økt fokus på gjengkriminalitet og gjengangere
• Satse på en utvidelses i bruk av DNA i straffesaker, samt utvidelse av DNA registeret, og at dette skjer ved en sentral finansiering med nye "friske" midler
• Starte en analyse og en risikovurdering opp mot etatens behov, metoder, utstyr og ressurs i forhold til kriminalitetsutfordringen, med en særskilt fokus på Oslo og de andre største byenes kriminalitetsutfordringer.

Med vennlig hilsen

Arne Johannessen	Torill Sorte
Forbundsleder	Forbundssekretær

Kopi:
Regjeringen ved Statsministeren.
Finansminister og Justisminister.
Politidirektøren. Unio.