Justisdepartementet, Politiavdelingen
Postboks 8005 Dep.
0030 OSLO

Viser til høringsinvitasjon, utsendt 11.09.06.

Det er Politiets Fellesforbund klare oppfatning at en effektivisering av saksbehandlingen i politi og rettsvesen vil ha en direkte innvirkning på vitners vilje til å forklare seg. Vitner vil i saker med lang saksbehandlingstid påvirkes av omgivelsene proporsjonalt med at hukommelsen svikter, og dette er etter Politiets Fellesforbund oppfatning en av de største utfordringene vi har i forhold til rettssikkerheten.

I forhold til en SMS varsling ved kriminelle handlinger, så mener Politiets Fellesforbund at dette i liten grad vil få vitner til å stå frem. De vitner som ønsker å fortelle noe tar kontakt med politiet på stedet eller etter en oppfordring fra politiet. Sett over tid, har kriminaliteten økt i volum og endret karakter til en mer voldelig, kynisk og organisert form. Personer som tilhører eller frykter disse miljøene, har liten eller ingen tillit til den jobben som politi og rettsvesen gjør. Politiets Fellesforbund mener at den beste måten å få personer fra disse miljøene til å stå frem som vitner, er en økt satsing på oppsøkende virksomhet.

Politiets Fellesforbund ser et stort forbedringspotensiale i forhold til oppfølging av vitner etter at dom har falt. Politiets Fellesforbund ser dette som meget viktig, da det er inntrykket det enkelte vitnet sitter igjen med i etterkant som vil formidles til deres omgangskrets. Politiets Fellesforbund mener at vitner bør ha en fast kontaktperson gjennom hele prosessen, noe som er helt i tråd ned arbeidsgruppens oppfattning. Gode eksempler hvor dette har fungert, er pårørendekontaktene i forbindelse med tsunamien i Sørøst-Asia. Dette var en ordning som krevde mye jobb, men en ordning som har høstet veldig mye positiv omtale.

Politidirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. For at det enkelte politidistrikt skal kunne følge opp de gitte retningslinjene, så krever det store ressurser både i forhold til budsjett og mannskap. Erfaring fra saker hvor vitnebeskyttelsesprogrammet er brukt viser at det har vært alt for lite opplæring i denne måten å jobbe på, noe som har ført til psykiske påkjenninger for de mannskapene som har jobbet med dette. Med de kriminalutfordringer som norsk politi har, så har det viset seg vanskelig å følge opp sakene slik det er tenkt fra Politidirektoratet. Dette gjør at vitnebeskyttelsesprogrammet blir brukt i liten grad. Politiets Fellesforbund krever at det blir foretatt en evaluering av dagens erfaringer fra prosjektet, opp mot kostnader, behov for mannskap og opplæring.

Politiets Fellesforbund ser at vitnestøtteprosjektet har anbefalt at ansvaret for fremtidig vitnestøttevirksomhet bør tillegges Kontoret for voldsoffererstatning. Ved en utbygging og styrking av disse kontorene støtter Politiets Fellesforbund forslaget.

Når det gjelder bruk av fjernmøteteknologi så vil dette kunne gi en økonomisk gevinst for domstolen og samfunnet for øvrig. Politiets Fellesforbund forutsetter at dette blir en landsdekkende ordning, og ser derfor store kostnader forbundet med dette. Kostnader forbundet med slik utstyr må ikke gå på bekostning av annet nødvendig utstyr i politi og lensmannsetaten eller straffesakspleien for øvrig.

Politiets Fellesforbund støtter arbeidsgruppens forslag i å gi fornærmede og etterlatte i alvorlige straffesaker mer og bedre informasjon under hele saken, samt at politiet skal informere om utviking og fremdrift i saken. Politiets Fellesforbund vil understreke at en utvidelse av dette uten økte budsjetter, vil gå utover de prioriterte oppgaver som politiet har i dag.

Politiets Fellesforbund ser også viktigheten av å varsle om løslatelser. På dette området må det bli et bedre samarbeid mellom fengsel og politi. Slik det er i dag er det i veldig få tilfeller politiet får beskjed ved løslatelse, dette til tross for at politiet har bedt om beskjed. Det må etter Politiets Fellesforbund sin oppfattning til en kulturending i hele strafferettspleien i forhold til å ivareta offeret.

Arbeidsgruppen har blant annet tatt tak i at fornærmede i alvorlige saker skal få gi uttrykk for sitt syn og ha mulighet til å stille spørsmål under hele hovedforhandling. Det at fornærmede får gi uttrykk for sitt syn blir etter Politiets Fellesforbund sin oppfatning i dag delvis ivaretatt ved eksaminasjon. Politiets Fellesforbund mener at en måte å styrke fornærmedes rett på i forhold til å gi uttrykk for sitt syn, er å innføre et obligatorisk sluttavhør av fornærmede før tiltale blir tatt ut i alvorlige saker. På den måten vil fornærmede ha mulighet til å komme med sitt syn etter at alle opplysninger i saken er belyst.

Når det gjelder retten til å stille spørsmål er Politiets Fellesforbund skeptisk til at fornærmede skal stille spørsmål i retten. Politiets Fellesforbund ser to utfordringer i forhold til dette. Under en rettsbehandling kan det være flere fornærmede, hvis en tenker dette ivaretatt gjennom en bistandsadvokat på lik linje med at en forsvarer skal opptre for tiltalte, ser en det som gjennomførbart. Dette sier ikke arbeidsgruppen noe om. Den andre utfordringen er at hvis fornærmede skal ha mulighet til å stille spørsmål underveis i hovedforhandlingen, må fornærmede være til stede. Hvis en velger å begynne med forklaringen til fornærmede, slik at ikke fornærmede kan "tilpasse" sin forklaring, vil tiltalte ha mulighet til å høre denne forklaringen før han/hun forklarer seg.

Arbeidsgruppen går for en utvidelse og klargjøring av bistandsadvokatens rolle. I St.meld.nr. 1, budsjett for 2007, går regjeringen inn for å utvide ordning med bistandsadvokat. Politiets Fellesforbund ber om at en utvidelse av ordningen samkjøres med en klargjøring av rollen.

Når det gjelder informasjon til vitner på "stedet" gjennom et utarbeidet tiltakskort, stiller Politiets Fellesforbund seg bak dette. Dette vil kunne dekke informasjonsbehovet i en tidlig fase av saken, og kreve lite ressurser. Politiets Fellesforbund ønsker å fremheve at politiet kan med dagens teknologi foreta avhør av vitner på stedet med lyd. Dette tar liten tid og det hjelper vitnet til å huske "sin" historie bedre på et senere tidspunkt. Det vil effektivisere arbeidet for politiet i forhold til å finne de viktige vitnene, og unngå å bruke unødig tid til personer som ikke har opplysninger.

Viktigheten av å informere vitnet så raskt som mulig dersom det oppstår større forsinkelser under hovedforhandlingen, kan ikke poengteres godt nok. Det er en kjensgjerning at vitner føler at rettsapparatet ikke har respekt for deres tid. Retten og påtalemyndigheten må bli bedre til å varsle i forkant av oppmøtet slik at vitner slipper å vente i timer og dager på å bli kalt inn til forklaring. Politiets Fellesforbund er av den oppfatning at dette er en av de viktigste faktorene i forhold til vitners villighet til å stille opp.

Politiets Fellesforbund ser viktigheten av å gi relevant, nøktern og grunnleggende informasjon om vitnerollen, og om gjennomføring av forklaringen som skal gis i rettsmøtet. Dette vil sette vitnet i stand til å møte de kritiske spørsmål som kan komme under eksamineringen. Dette kan gjøres ved utlevering av en skriftlig folder, men også ved en kontaktperson i politiet. En forsvarer vil som

hovedregel ta kontakt med sine partsvitner i forkant av forklaringen, for på den måten å forberede vitnet på hvilke spørsmål som kommer. Dette skjer i alt for liten grad fra påtalemyndighetenes side. Politiets Fellesforbund mener at dette er en arbeidsform som påtalemyndigheten burde benytte seg mer av, og det vil lett kunne kombineres med informasjon om selve gjennomføringen og hva rollen som vitne går ut på.

Politiets Fellesforbund ser viktigheten av en arbeidsgruppe som kan dokumentere kunnskap om vitners erfaring og individuelle behov, men at en uavhengig av dette kan utarbeide tiltakskort og informasjonsfoldere. Politiets Fellesforbund mener det er viktig å komme i gang med denne informasjonen, så får en etter en undersøkelse tilpasse informasjonen.

Politiets Fellesforbund mener at det er viktig å drive opplæring av både politi og rettsvesen i forhold til forståelse av det å viktiggjøre vitnet. Den saken det enkelte vitne har, er den viktigste saken for dem. Det er lett å glemme dette når du skal behandle en "promillesak" og akkurat har sluttført en drapssak. Vitnet i promillesaken er opptatt av "sin" sak, og drapet har de ikke noe forhold til. Ved å ta vitnet på alvor, vil politi og rettsvesen få mer respekt for den jobben som blir gjort. Politiets Fellesforbund mener at det i dag er for lite bevisstgjøring i forhold til dette.

En svakhet i rapporten er at arbeidsgruppen har valgt å ikke foreta en kostnadsberegning av de tiltak som beskrives. Politiets Fellesforbund vet at en økt innsats fra politiet i forhold til det å følge opp vitner, fornærmede og etterlatte i alvorlige straffesaker med bedre informasjon under hele saken, informasjon om utviking og fremdrift i saken, samt oppfølging etter domfellelse, vil krev store ressurser fra politiet. I forhold til budsjett som er lagt frem for 2007, vil en slik prioritering føre til at andre prioriterte områder må nedprioriteres. Politiets Fellesforbund krever at en slik satsning, tilføres nye "friske" midler til politibudsjettet. Kostnadene ved en slik utvidelse må utredes før ordningen innføres.

Arbeidsgruppens hovedsynspunkt i forhold til at det er behov for bedre ivaretakelse av vitnet i alle ledd av straffesaksprosessen støtter Politiets Fellesforbund helt ut. Det at vitner ønsker å stå frem, er en nødvendighet i den norske strafferettspleien. Mange av de tiltak som arbeidsgruppen har foreslått er meget gode, men det økonomiske perspektivet ved å tilføre politi og rettsvesen flere oppgaver må utredes.

Med vennlig hilsen

Arne Johannessen	Torill Sorte
Forbundsleder	Forbundssekretær

Kopi til:
Politidirektør Ingelin C Killengreen
Unio ved Anders Folkestad,