Høring - hurtigere behandling av straffesaker.

Viser til høringsnotatet av 28.9.06 og Politiets Fellesforbund (PF) vil i dette høringssvaret komme med innspill på noen av de forslag og temaer som er berørt i høringsnotatet.

Saksbehandlingstid kontra andre mål og oppgaver

PF er enig i at hurtighet i behandlingen av straffesaker er viktig, både for de som er utsatt for kriminelle handlinger og de som blir siktet for straffbare handlinger. PF har derfor støttet det arbeidet som i de senere årene har vært gjort for å effektivisere straffesaksbehandling, og er tilfreds med at dette arbeidet har gitt resultater.

PF synes påpekningen i høringsnotatets pkt. 2.2 om at behovet for hurtighet må ses i sammenheng med andre sentrale hensyn er viktig. I notatet er kvalitet nevnt som et annet sentralt hensyn. Det er viktig at fokus på hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet.

PF ønsker å påpeke at behandling av straffesaker ikke er politi og lensmannsetatens eneste oppgave. Politi og lensmannsetatens viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet, skape trygghet, yte service og være en beredskapsorganisasjon. I forbindelse med behandlingen av Politirollemeldingen, St.melding 42 (2004-2005), fastslo Stortinget at politi og lensmannsetatens forebyggende arbeid skal prioriteres og styrkes.

Politi og lensmannsetatens fokus på saksbehandlingstid når det gjelder straffesaker må sees i en helhet og i sammenheng med andre og enda mer prioriterte oppgaver. Saksbehandlingstid har i alt for stor grad vært det kriteriet politiets arbeid har vært målt etter. Økt fokus på forebygging, trygghet og tilgjengelighet tvinger gjennom andre kriterier for godt politiarbeid enn saksbehandlingstid og oppklaringsprosent.

Effekten av politiets arbeid må måles ut i fra i hvor stor grad man klarer å forhindre kriminalitet.

Andre tiltak enn lovendringer

PF er enig i at andre virkemidler enn lovendringer kan ha positive effekter på tempoet i straffesaksbehandlingen.

Større fokus på samarbeid og samhandling mellom aktørene i straffesakspleien er et viktig virkemiddel, både for økt tempo og kvalitet i behandlingen av straffesaker. I dette samarbeidet er det viktig at andre aktører, for eksempel Påtalemyndighet og forsvarere, har forståelse for hele spektret av oppgaver som politi og lensmannsetaten har.

 I høringsnotatet er det også fokusert på elektronisk samhandling innenfor straffesakskjeden. Dette er et arbeid som gir positive effekter også når det gjelder saksbehandlingstid. Justisdepartementet har sendt ut en rapport som er kalt Harmoniseringsrapporten som tar for seg harmonisering av datasystemene i de forskjellige delene av strafferettspleien. Det er viktig at dette arbeidet blir fulgt opp.

Etter PF sin oppfatning er det viktig at prøveordningen med bruk av videokonferanser i forbindelse med rettsmøter og hovedforhandlinger blir fulgt opp og videreført. Dette er et tiltak som både kan spare tid i straffesaksbehandlingen, men ikke minst være ressursbesparende i forhold til mindre behov for framstillinger og vakthold.

PF vil også påpeke at økt bruk av lyd og videoopptak i forbindelse med avhør av vitner på et åsted vil være et viktig bidrag til både hurtigere og bedre kvalitet på straffesaksbehandlingen. Lydopptak vil gi en bedre beskrivelse av hendelsen, og et vitne eller fornærmede slipper å forklare det samme flere ganger.

Problemet er at det fortsatt kreves underskrift av den som er avhørt, noe som gjør at man ikke klarer å dra full nytte av å ta i bruk den nye teknologien. I 2005 ble det satt ned en arbeidsgruppe i Politidirektoratet som arbeidet fram krav til utstyr i forbindelse med bruk av lyd/video ved avhør. I tillegg utredet arbeidsgruppen forslag til retningslinjer for oppbevaring av opptak, og arbeidet fram forslag til endring av Påtaleinstruksen § 8-13. Det var blant annet endringer i forhold til påbud om bruk av lyd/bilde i enkelte saker og eventuelt en endring når det gjaldt underskrift av avhør. Etter det PF kjenner til har denne rapporten blitt liggende i Politidirektoratet. PF mener at denne arbeidsgruppens arbeid inneholder konkrete tiltak som vil kunne påvirke saksbehandlingstiden i positiv retning.

Endringer i juryordningen

Et av punktene som blir reist i høringsnotatet er spørsmålet om endringer i dagens juryordning. PF støtter departementets forutsetning om at juryordningen fortsatt skal være en del av vår strafferettspleie.

Dagens juryordning står sterkt i Norge og har lange tradisjoner. Etter vår oppfatning er det viktig med et sterkt element av legmannspåvirkning og kontroll av rettspleien. I høringsnotatet er det en god drøfting av både fordeler og ulemper med dagens juryordning. Et av de viktigste argumentene mot dagens ordning er at en jury, i motsetning til en meddomsrett, ikke begrunner sitt resultat. Det gir utfordringer, spesielt når det gjelder ankebehandling i høyere rett.

Vi mener likevel at argumentene for å bevare juryordningen veier tyngre enn de ulemper og utfordringer ordningen gir. Skal dagens juryordning endres må det skje på en måte som ivaretar legmannsdeltagelsen på en bedre måte en dagens meddomsrett.

PF støtter forslaget om at det for jurybehandling bør gjelde både et strafferammekrav og et krav om at påstått eller utmålt fengselstraff må være av en viss lengde.

Ut i fra drøftelsen og begrunnelsen i høringsnotatet støtter PF departementets syn om at det ikke bør innføres plikt for juryen til å begrunne sin avgjørelse.

Økt bruk av administrative sanksjoner og mer bruk av forenklet forelegg

I høringsnotatet er det vist til NOU 2003:15 Fra bot til bedring. PF ga støtte til mange av de forslag som den NOUen kom med.

For PF er det en viktig forutsetning for økt bruk av administrative sanksjoner at det også gis mulighet for domstolprøving av slike sanksjoner.

PF støtter økt bruk av forenklet forelegg, men ikke først og fremst med bakgrunn av hurtigere straffesaksbehandling. PF støtter økt bruk av forenklet forelegg hvis bruken støtter opp om politi og lensmannsetatens totale forebyggende arbeid. Det er derfor viktig at forenklet forelegg blir brukt som en del av en forebyggende strategi sammen med avhør eller samtaler, kontakt med foreldre, kontakt med hjelpeapparatet og andre tiltak som blir iverksatt.

I tillegg så ser vi også at økt bruk av forenklet forelegg kan ha en positiv effekt når det gjelder hurtigere saksbehandling. Bruk av forenklet forelegg egner seg i saker som er lett å konstantere og som er oversiktlige.

I utredningen fra bot til bedring blir en rekke lovbrudd vurdert som egnet til å bli avgjort med forenklet forelegg. Det gjelder blant annet naskeri, enkelte brudd på Politiloven og enkelte ordensforstyrrelser. I forbindelse med høringen mente PF at også andre lovbrudd, for eksempel tyverier og skadeverk kunne egne seg til avgjørelse med forenklet forelegg.

I fra bot til bedring ble det foreslått bruk av forenklet forelegg for overtredelse av legemiddell. § 24, 1. ledd og strl. § 162, 1.ledd. PF er i mot bruk av forenklet forelegg i disse sakene. Enkle narkotikasaker kan i mange sammenhenger være del av en større sak, og brudd på narkotikalovgivningen er derfor ikke lovbrudd som er lett å konstantere og oversiktlige.

Tilståelser - forhandlinger med påtalemyndigheten - strafftilsagn

I høringsnotatet drøftes nye tiltak for øke andelen av tilståelsessaker og at dette vil være et viktig tiltak for hurtigere straffesaksbehandling og bedre ressursutnyttelse i straffesaksbehandlingen.

Et av tiltakene som drøftes er ordninger som innebærer at det inngås avtale mellom påtalemyndigheten og den siktede om en bestemt straff før en tilståelse blir avgitt, plea bargaining. Dette er en ordning som praktiseres i en del andre land.

PF mener at man ikke må innføre ordninger som rokker ved prinsippet om domstolenes frie og uavhengige rolle og domstolens suverene rett til å dømme. Vi er derfor mot at det innføres ordninger som innebærer plea bargaining i norsk strafferettspleie. Vi mener at det er en fare for at slike ordninger vil øke forskjellen mellom ressurssvake og ressurssterke mennesker i møte med rettsvesenet. Vi er redd for at det vil føre til mindre tillit til rettssystemet ved at det kan skapes en oppfatning av at noen kan "kjøpe seg" til lavere straff.

PF støtter departementets forslag om endring av straffeprosessl. § 233a når det gjelder muligheten for å kunne gi straffetilsagn. Vi ser på det endringsforslaget som en tilpasning til det som i dag skjer i strafferettspleien.

Påtalemyndighetens organisering

Det har i de senere år gjennomført store organisatoriske endringer i hele offentlig sektor, også innenfor justissektoren. Både politi og lensmannsetaten og domstolene har gjennomført organisatoriske endringer. Endringene har hatt som mål å forbedre og effektivisere oppgaveløsningen, og gjøre etatene bedre i stand til å møte nye samfunnsmessige krav og endringer.

Påtalemyndigheten har ikke på samme måte gjennomført en tilsvarende gjennomgang og endring av sin organisering og arbeidsmåte. PF har tidligere etterspurt behovet for organisatoriske endringer i Påtalemyndigheten.

Med vennlig hilsen