![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg){kind=logo}
Unio krever null i sentrale generelle tillegg
Unio stilte ikke krav om sentrale generelle tillegg i A-delsforhandlingene da årets tariffoppgjør med NAVO åpnet. - Men det blir ikke gratis, lovte forhandlingsleder for Unio NAVO Bente G. H. Slaatten.
Onsdag 18. april åpnet årets tariffoppgjør mellom Unio og NAVO, som blant annet organiserer de statlig eide helseforetakene.
- NAVOs utfordring ligger i å bli en mer attraktiv arbeidsgiver for arbeidstakere med høy kompetanse. Arbeidsmarkedet er trangt, og konkurransen om arbeidskraften vil bare øke. Vår forventning i NAVO-området er som tidligere varslet et resultat over 5 prosent, sier Slaatten.
I første runde forhandler Unio og NAVO om krav og tilbud for hele NAVO-området. Unio stilte ikke krav om penger i denne runden. Dermed er det klart for forbundsvise sentrale forhandlinger for helseforetakene for Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Utdanningsforbundet og Norsk Ergoterapeutforbund. Øvrige Unio-forbund forhandler lokalt.
For rest-NAVO, som omtales som område 1-9, ber Unio om lokale forhandlinger. Her organiserer Unio medlemmer blant annet i UNIFOB, Norges Forskningsråd, Studentsamskipnaden i Oslo og Betanien Hospital.
- NAVO bør merke seg at øvrige aktører i arbeidsmarkedet profilerer seg sterkt også med hensyn til et godt lønnsnivå. Kampen om fremtidens arbeidskraft vinnes ikke ved å markedsføre seg som mester i moderasjon, understreker Slaatten.
Likelønnsperspektivet
Unio NAVO forhandler på vegne av kvinnedominerte grupper som har et stort lønnsgap opp til mannsdominerte yrkesgrupper med sammenliknbart kompetansenivå. Den lønnsmessige utjevningen mellom kvinner og menn har praktisk talt stanset opp.
- NAVO og helseforetakene har et særskilt ansvar ved at de er store virksomheter med en høy andel kvinnelige arbeidstakere med lang og mellomlang høyere utdanning. Lønnsdannelsen i helseforetakene er en viktig del av løsningen på verdsettingsdiskrimineringen, som vi ser rammer kvinner med utdanning spesielt hardt, sier Slaatten.
Ufrivillig deltid
- Vi krever også at helseforetakene forholder seg til tariffavtalenes bestemmelser om å lage kriterier for bruk av deltid sammen med de ansattes organisasjoner. Hensikten er å få bukt med den omfattende bruken av ufrivillig deltid, sier Slaatten.
Slaatten mener utstrakt bruk av deltid, som blant annet finnes i helseforetakene, er dårlig forvaltning av den ressursen høyt utdannet personell utgjør. Med et voksende behov for helsetjenester i en aldrende befolkning må man bruke personellressursene bedre.
- NAVOs utfordring ligger i å bli en mer attraktiv arbeidsgiver for arbeidstakere med høy kompetanse. Arbeidsmarkedet er trangt, og konkurransen om arbeidskraften vil bare øke. Vår forventning i NAVO-området er som tidligere varslet et resultat over 5 prosent, sier Slaatten.
I første runde forhandler Unio og NAVO om krav og tilbud for hele NAVO-området. Unio stilte ikke krav om penger i denne runden. Dermed er det klart for forbundsvise sentrale forhandlinger for helseforetakene for Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Utdanningsforbundet og Norsk Ergoterapeutforbund. Øvrige Unio-forbund forhandler lokalt.
For rest-NAVO, som omtales som område 1-9, ber Unio om lokale forhandlinger. Her organiserer Unio medlemmer blant annet i UNIFOB, Norges Forskningsråd, Studentsamskipnaden i Oslo og Betanien Hospital.
- NAVO bør merke seg at øvrige aktører i arbeidsmarkedet profilerer seg sterkt også med hensyn til et godt lønnsnivå. Kampen om fremtidens arbeidskraft vinnes ikke ved å markedsføre seg som mester i moderasjon, understreker Slaatten.
Likelønnsperspektivet
Unio NAVO forhandler på vegne av kvinnedominerte grupper som har et stort lønnsgap opp til mannsdominerte yrkesgrupper med sammenliknbart kompetansenivå. Den lønnsmessige utjevningen mellom kvinner og menn har praktisk talt stanset opp.
- NAVO og helseforetakene har et særskilt ansvar ved at de er store virksomheter med en høy andel kvinnelige arbeidstakere med lang og mellomlang høyere utdanning. Lønnsdannelsen i helseforetakene er en viktig del av løsningen på verdsettingsdiskrimineringen, som vi ser rammer kvinner med utdanning spesielt hardt, sier Slaatten.
Ufrivillig deltid
- Vi krever også at helseforetakene forholder seg til tariffavtalenes bestemmelser om å lage kriterier for bruk av deltid sammen med de ansattes organisasjoner. Hensikten er å få bukt med den omfattende bruken av ufrivillig deltid, sier Slaatten.
Slaatten mener utstrakt bruk av deltid, som blant annet finnes i helseforetakene, er dårlig forvaltning av den ressursen høyt utdannet personell utgjør. Med et voksende behov for helsetjenester i en aldrende befolkning må man bruke personellressursene bedre.
Tips en venn