I panelet satt:

• Nils Christie, professor i kriminologi.
• Jan Arild Ellingsen, justispolitisk talsmann, FrP.
• Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund.
• Knut Storberget, justisminister.
• Halvard D. Pettersen, forvaringsdømt.

Debattpanelet som helhet. Fotograf: Anniken Mjaaland

Hver og en i panelet fikk noen få minutter til innledning:

Nils Christie la vekt på at straff er en tilsiktet pine og lidelse. Han mener at det er lite ønskelig at samfunnet burde øke denne lidelsen.

Christie hevder også at det er fattigfolket, de sosialt og økonomisk fattige i samfunnet som sitter i fengslene. Han begrunnet dette med at 40.000 av de som soner i dag, soner for bøter.

Ønske om høyere straff er mediaskapt, og at vi heller burde gjøre noe med besittelse og bruk av narkotika. Vi må bruke penger på annet enn å heve fengselsstraffen mener Christie, og vektla at det i lukkede fengsler koster samfunnet ca 1600 kr for en innsatt per døgn.

Christie er for konfliktrådet og mener dette er en menneskelig instans.
Nils Christie. Fotograf Anniken Mjaaland

Arne Johannessen vil skape trygghet i samfunnet og ha et godt vaktsystem. Ut i fra dette mener han at det enkelte steder er for lang utrykningstid. Det at politiet ikke når frem i tide fører ikke til trygghet i samfunnet.

For å hindre at folk kommer inn i soningskøene og den kriminelle løpebane mener Johannessen at vi må oppruste det forebyggende politiet, men at politiet alene ikke klarer å ta seg av denne oppgaven. Vi må ha en rød tråd gjennom forebyggingen og samarbeide bedre med andre instanser.

Gjennom alternative soningsformer tilpasset det enkelte individ, kan de lettere hjelpes ut av den kriminelle løpebane og tilbake til et "normalt" liv. Vi må ikke gi opp gjengangere. De må ha diverse tilbud under og spesielt etter soning. I dag har de ofte ingen ting etter soning, og dermed glir de tilbake til den samme omgangskretsen og kriminaliteten for å brødfø seg. Johannessen mener også at det er spesielt viktig å se alle aktører i sammenheng av hverandre slik at vi får brukt hverandre på det hver enkelt er best på. alle må stå sammen om å bekjempe dette problemet, fordi vil være umulig for en instans som politiet å bekjempe alene.

Jan Arild Ellingsen vektla at straff er en gjeldene sanksjon. Det handler om verdi og verdivalg. Ellingsen forklarte at det er mangel på politi, dommere og soningsplasser. Det er ingen helhet i de felles aktørene på dette område. Vi trenger balanse mellom disse aktørene, det må ikke gå opp og ned slik at det ene året blir politiet vektlagt og et annet år er det kanskje domstolene som blir vektlagt.

Ellingsen vektlegger mangfoldet i sanksjonene og at folk bør kunne dømmes til eksempel behandling istedenfor soning. Folk er forskjellige og krever forskjellig behandling, dermed må vi få enda større bredde i sanksjonene vi har i dag.

Knut Storberget starter sitt innlegg med å informere om at de jobber med en ny straffelov, og at dette er en unik mulighet til å bruke noen av ideene som kommer fram gjennom denne debatten i den nye straffeloven.

Storberget sier at i dagens samfunn hvor det er størst krav til endring hele tiden, allikevel bruker vi i dag de eldste sanksjoner.

Han hevder at det er en myte den eneste mulighet å ikke krenke ofrene på et å gi strengest mulig straff til forbryteren. Det vil ofte være lettere for ofrene å få en løsning på problemet under et stormøte i konfliktrådet. Dette er en krevende prosess hvor ofrene blir tatt på alvor.

Storberget mener også at det er viktig å tenke nytt og utradisjonelt. Han ønsker å bruke straff i de tilfeller der skade kan komme tilfølge og der det ikke hensiktsmessig kan brukes andre metoder. Han informerer også om at alternativ straff fungerer og at det er mindre tilbakefall etter slike straffer. Og til syvende og sist er det nettopp dette som teller, at det er mindre kriminelle i samfunnet.
Justisminister Knut Storberget har ordet. Fotograf: Anniken Mjaaland

Halvard D. Pettersen føler at all kriminalitet er blandet i en stor gryte og mener at det ikke er klare nok forskjeller på naskeri og tyngre kriminalitet. Han er opptatt av å erkjenne skyld og ta ansvar for det man har gjort. Pettersen tror det er umulig å komme videre uten å ha erkjent skyld.

Pettersen hevder at vinningen har gått ned, volden har gått ned, likevel har frykten gått opp. Dette henger ikke sammen. Han mener at det er de nyrike som er redde for pengene sine, og tror at disse er med på å skape denne frykten mot kriminelle.

Pettersen hevder at politikerne i dag prøver å bekjempe de fattige, istedenfor fattigdomsbekjempelse. Det er fattigdomsbekjempelse politikerne burde konsentrere seg som, og da vil kriminaliteten automatisk gå ned.

Han er for at straffebrud skal føre til en reaksjon, men denne reaksjonen må ikke være fengsel. Han henviser til et program som noen promillekjørere har fått istedenfor å komme i fengsel. Dette virker i følge Pettersen, og fengsel virker ikke. Samfunnet må ta oppgjør med den hevntanken man får til de kriminelle, og heller konsentrere oss om hva som faktisk fungerer for at de ikke skal begå kriminalitet igjen.

I debatteringen er alle i panelet tilsynelatende enige med hverandre i at alternativ straff fungerer. Alle vektlegger konfliktråd som en meget positiv utvikling i straffens vei. Johannessen vektlegger allikevel at samfunnet er nødt for å skjermes fra de tyngste kriminelle. Pettersen sier seg sterkt uenig i dette utsagnet til Johannssen og mener at det i svært liten grad finnes slike farlig kriminelle som samfunnet tilsynelatende må skjermes fra.

Dette er bare noe Johannessen skremmer oss med slik at han kan få bevilget mer penger hevder Pettersen. Han hevder også at dette i stor grad handler om sosial politikk og vektlegger hvor viktig det er for asosiale mennesker å sosialiseres med samfunnet, slik at disse menneskene kan leve normale liv. han sier at hadde man tatt alle de narkomane ut av fengsel hadde det ikke vært noen soningskøer, og at man dermed må øke alternativ behandling til disse menneskene og ikke sette dem i fengsel.

Johannessen er for å dømme mennesker til behandling og mener at systemet bør tilpasses alle. Allikevel er det viktig med et straffesystem og at dette ikke mister sin legalitet. Alternativet til vårt offentlige rettsystem i dag er privat rettshevelse, hvor borgerne tar saken i egne hender. Slik kan det ikke være. Det må være et legitimt system.

Ellingsen hevder at det i dag er mangfold av alternativ straff i systemet, men at vi bare må finne ut hvor og på hvilke denne skal brukes. "Av og til må man bare kalle en spade for en spade og klinke hardt til, for å ta vare på samfunnet".

Christie foreslår at utestedene burde stenges klokken 24:00, fordi det er alkohol som er hovedproblemet. Dette fører til slåsskamper og bråk, noe som opptar tid og ressurser til politiet.

Johannessen sier at straff er nødvendig, han hevder at det er en økende volds og seksualkriminalitet. Det er store mørketall som aldri blir registrert noe offentlig sted. Det er, i følge Johannessen, slått fast i en offentlig rapport at det kreves hundre milliarder kroner per år, for å bekjempe den økende kriminaliteten.

Storberget sier at han syns Johannessen for ufortjent mye kjeft for at han tilsynelatende bare tenker på penger. Han forteller at han tenker på mye mer enn bare penger, blant annet å utdanne flere politi og bedre utstyrssituasjonen.

Christie vil gjenskape liv i de primære miljøene og prøve å senke klasseskillene i samfunnet. Politiet bør hjelpe folk til å ordne opp selv. Han tror ikke at folk blir bedre når de blir pint av straffesystemet.

Ellingsen synes at politiet får ufortjent negativ omtale. De gjør bare jobben sin. Hvordan vil situasjonen bli hvis politiet slutter med å gjøre jobben sin? La politiet gjøre jobben sin og la politikerne gjøre den andre jobben. Legg ikke skylden over på politiet, de kan ikke gjøre noe med hvordan straffesystemet er.

Pettersen mener at politiet bør bruke ressursene sine på å bekjempe alkohol ute på byen.

Helt til sist spurte ordfører panelet om de kunne svare med en setning om hva den viktigste funksjonen med straff er:

• Pettersen og Christie sa det ikke var noen funksjon med straff. Det viktigste var moralen.
• Storberget hevdet at det var samfunnsvern og muligheten for et sporskifte i livet.
• Johannesen svarte at det var å bevare legitimiteten og rehabiliterende.
• Ellingsen sa at lovbrudd og normbrudd skal få en konsekvens.

Debatten gav fullt hus på Chateau Neuf og publikum var svært fornøyd med innsatsen til de fremmøtte i debattpanelet. Foto: Anniken Mjaaland