Innledning

Trygghet og fravær av kriminalitet er et viktig samfunnsgode. Publikum forventer at politi-og lensmannsetaten skal være en viktig bidragsyter til å skape trygghet i tillegg til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politi-og lensmannsetatens bemanning, kompetanse, utstyr og metoder er avgjørende for å skape trygghet gjennom fravær av kriminalitet.

I dag opplever de som arbeider i politi-og lensmannsetaten et stort gap mellom de forventninger som stilles fra publikum og politikere, og de muligheter den enkelte og etaten som helhet har til å imøtekomme disse forventningene. Ressurs og bemanning er avgjørende for å minske dette gapet.

Politiets Fellesforbund ser at Stortinget i stor grad detaljstyrer budsjettet til politi- og lensmannsetaten. Mange nye prioriteringer og ingen nedprioritering skaper store utfordringer i forhold til en helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Politiets Fellesforbund mener at det for 2008 vil være en realnedgang på driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten. I 2006 hadde Politidirektoratet en reserve på kroner 30 millioner som ble overført til distriktene 2007. I tillegg hadde distriktene en egen reserve på ca. kroner 70 millioner på grunn av at de hadde gått på "sparebluss". Dårlig budsjett også i 2007, gjør at disse midlene er brukt for å holde oppe driften i 2007. Så vidt Politiets Fellesforbund erfarer, så vil det ikke være noen reserve å overføre i 2008.

Det gjør at etaten har 100 millioner kroner mindre å bruke enn det de hadde i 2007. Hvis en i tillegg trekker fra en forventet lønnsvekst på 5% og prisvekst på 2% i 2008, vil politi-og lensmannsetaten ha ca. kroner 85 millioner kroner mindre til fordeling i 2008. I snitt vil dette utgjøre ca. 2,5 millioner per politidistrikt/særorgan.

Politi-og lensmannsetaten har i de senere år hatt rammebudsjettering. Likevel har det vært en stor grad av styring fra storting og regjering. De budsjettstyrkinger som er gjort i politi-og lensmannsetaten de senere år, har kommet i form av øremerkede midler, både i St.meld. nr. 1 (2006-2007), Revidert budsjett 2007 og St.meld.nr. 1 (2007-2008). Dette gjør at enkelte enheter i politiet får midler til å etterforske/sluttføre prioriterte områder innen kriminaliteten.

Store ressurser går med til å bekjempe blant annet gjengkriminalitet, trafficking, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep/voldtekter med mer. Det gjør at driftsenhetene får lite handlingsrom i forhold til hverdagskriminalitet og investeringer. For politiet er hverdagskriminalitet den store utfordringen i tillegg til en forsvarlig vakt og beredskapsordning.

Disse prioriterte områdene tapper ressurser fra all annen polititjeneste, noe som gjør at den daglige polititjenesten og at områder som vinningskriminalitet og forebyggende arbeid lider. Det finnes verken politi"hoder" eller driftsbudsjetter til å gjennomføre denne tjenesten på en tilfredsstillende måte. De som lider mest i forhold til disse prioriteringen er derfor publikum. Oppslag fra media viser at tilliten til norsk politi er satt på prøve. Politiets Fellesforbund mener at det totalt sett har vært et tilbakesteg i den totale kriminalitetsbekjempelsen de senere år.

Politiets Fellesforbund er sterkt bekymret for politiets mulighet til å nå de mål som Stortinget har satt i forhold til opprettholdelse av ro og orden, redusere kriminalitet, døgnkontinuerlig beredskapstjeneste og god samfunnsberedskap. I tillegg til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer.

Politistudie

Både politisk miljø og fagmiljøet har behov for mer kunnskap om realitetene i forhold til det internasjonale og nasjonale trusselbilde, en analyse av trusselen i forhold til indre sikkerhet er minst like viktig som trusselen til ytre sikkerhet, jfr. Forsvarsstudiet. Forsvarsstudiet danner en mal for hvordan en skal analysere den trusselen som kriminaliteten representerer.

Politiets Fellesforbund ber om at det nå blir iverksatt et politistudie etter modell fra Forsvarsstudiet. Et studie som foretar en bred analyse i forhold til kriminalitetstrekk nasjonalt og internasjonalt i et langtids perspektiv, hvor en vurderer behovet for bemanning, utstyr og metoder i norsk politi. Analysen må legges så bredt at den innbefatter ansvarsområdet til PST, jfr. eget kapittel.

Positive signaler

Budsjettet for justis- og politidepartementet er styrket med 2 milliarder kroner. En videreføring av de prioriterte gjøremål og styrkingen i revidert budsjett, har medført en økning på kapittel 440, 441 og 442 i St. prp 1 med 245 millioner kroner.

Politiets Fellesforbund er tilfreds med at antall studenter ved Politihøgskolen videreføres, selv om dette ikke er nok til å demme opp for de utfordringer politi- og lensmannsetaten vil få i de nærmeste årene. Politiets Fellesforbund er klar over at et opptak på 432 studenter ved Politihøgskolen, er maksimalt i forhold til den kapasiteten som er med dagens fasiliteter. Det blir derfor nødvendig å se på nye lokaler for Politihøgskolen, og da i sammenheng med et operativt kompetansesenter for Oslo politidistrikt og andre omliggende politidistrikter.

I forhold til nødnett og en bevilgning på ca. 500 millioner kroner, så var dette nødvendig for en videreføring av prosjektet. Politiets Fellesforbund er kjent med at prosjektet nå er åtte måneder forsinket, og at dette vil kunne føre til tilleggskostnader. På grunn av mye usikkerhet i forhold til fremdrift og kostnader, blir det viktig at forsinkelsene ikke går på bekostning av en god evaluering. Politiets Fellesforbund er opptatt av at Stortinget har en tett oppfølging av prosjektet, slik at politi- og lensmannsetaten får et godt nødnett, som kostnadsmessig lar seg gjennomføre for hele landet.

Politiets Fellesforbund er også fornøyd med satsing som er gjort i forhold til DNA med en bevilling på 64 millioner kroner fra 01.09.08. Det er av stor betydning at en så viktig metode i kriminalitetsbekjempelsen skjer uavhengig av det enkelte politidistrikts budsjett på straffesaksutgifter. Det vil også være viktig å tilføre etaten kompetanse i forhold til sikring, da dette vil føre til en mer selektiv utvelgelse av prøver, som gjør at politi- og lensmannsetaten får en høyest mulig treffprosent i forhold til antall prøver.

Det er gledelig at Stortinget ønsker å satse på avdekking av fiskerikriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. På dette området er det store mørketall, og en økt bevilgning vil derfor være et skritt i riktig retning i forhold til å ta denne skjulte kriminaliteten på alvor.

I løpet av 2007 er det blitt opprettet 50 politiråd rundt omkring i Norge. Politiets Fellesforbund ser dette som meget positivt i forhold til en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Likevel blir det viktig at Stortinget i 2008 følger opp i forhold til alle kommuner, slik at en får en lik forståelse for arbeidet mot kriminalitet.

Politiets Fellesforbund stiller seg bak satsningen i forhold til å få soningskøene ytterligere ned, da dette vil ha betydning for blant annet tilbakefallsprosenten og at straffen skal virke rehabiliterende. Det er også bra at Stortinget ønsker å tenke alternativt i forhold til soning, ved innføring av soning med elektronisk kontroll i domfeltes bopel, samtidig at det satses på utdanning under soning.

Politiets Fellesforbund har lenge vært bekymret for det stadig økende tallet på private useriøse vaktselskaper. Det er derfor positivt å se at det er startet et arbeid med nytt vaktvirksomhetsregister for effektivisere politiets kontroll med vaktselskapene. Utfordringen med dagens lovgivning har vært at politiet ikke har hatt ressurser til å følge opp i forhold til vaktbransjen.

Bemanningsbehov

Til tross for løftene i Soria-Moria erklæringen er det fortsatt en utvikling med større og større vakt regioner og svært lang utrykningstid, der publikum kanskje må vente i flere timer på nødvendig hjelp fra politiet.

Politiets Fellesforbund er positiv til at Politidirektoratet gjør en grundig jobb i forhold til å kartlegge behovet for bemanning og kompetanse i politi- og lensmannsetaten frem til 2015. Med det økte opptaket de to siste årene, vil politi-og lensmannsetaten ha en økning på tilgengelige politiutdannede i 2011 på 547. Hvis en korrigerer for de som kan gå av pensjon og de 300 mindre stillingene vi har i dag, i forhold til den gangen politi- og lensmannsetaten hadde stillingshjemler, må norsk politi tilføres 1 960 stillinger for å komme på samme nivå som Sverige, og 1 892 stillinger for å komme på samme nivå som Danmark.

Grunnen til at politi-og lensmannsetaten har 300 "hoder" mindre i dag, er at distriktene velger å gå med en lav bemanning for å få kunne holde driftsbudsjettene. Med de budsjettene politidistriktene har i dag, vil de ikke ha midler til å tilsette utover dagens bemanning. Det vil kunne føre til at det økte antall nyutdannede ikke vil kunne tilbys jobb etter endt utdanning. Dette til tross for at store kull ved Politiskolen på slutten av 70-tallet, vil føre til en stor avgang av tjenestemenn de nærmeste årene.

Politiets Fellesforbund ber om at det settes av 150 - 200 millioner til straks tiltak for å styrke bemanningen i norsk politi. Ressursene skal gå til:

• tilsette nyutdannede
• få seniorer til stå lengre i arbeid
• tilsetting av flere sivile

Dette er et helt nødvendig strakstiltak som Stortinget må ta på alvor, for å demme opp for en bemanningskrise i norsk politi. Allerede merkes det ute i politi-og lensmannsetaten stor frustrasjon i forhold til at det ikke er søkere på ledige jobber, noe som fører til økt arbeidsbelastning på den enkelte ansatte og et dårligere arbeidsmiljø.

Investeringer

Politiets Fellesforbund ser med stor bekymring på at utstyrssituasjonen i politi-og lensmannsetaten.

Utstyr

Til tross for at det ikke er gitt midler på budsjettet for 2008, kommer Regjeringen med klare føringer i forhold til at det skal utarbeides planer for anskaffelse av utstyr i det enkelte distrikt. Etter mange år med harde prioriteringer og lave budsjetter er investeringer særlig i forhold til kjøretøy, men også i forhold til verneutstyr og våpen blitt nedprioritet. Politi- og lensmannsetaten trenger et investeringsløft på flere hundre millioner kroner, og dette er et behov som ikke lar seg løse innenfor gitte budsjettrammer.

Kompetanse

Lave budsjetter i en tid hvor norsk politi opplever store endringer i forhold til nye metoder, flere prioriteringer og gjøremål, i tillegg til nye utfordringer i forholdt til et mer flerkulturelt samfunn, har det verken vært tid eller ressurser til å øke og vedlikeholde kompetansen i norsk politi. Det trengs derfor et kunnskapsløft, for å sette politiet i stand til å løse alle utfordringer ved kriminaliteten på en tilfredsstillende måte. Ved et kunnskapsløft vil også politiet settes i stand til å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer.

Politiets Fellesforbund mener at Politihøgskolen må gi flere utdanningsmuligheter til sivile i tillegg til det som finnes i dag. Det vil også bety muligheter for å velge karriereveier også for sivilt ansatte.

Straffesaksutgifter

En sterkt økende utgift for politiet er straffesaksutgifter, i dette ligger blant annet tolketjenester, legetjenester, kommunikasjonskontroll og bistand fra sakkyndige. Fra 2001 til 2004 har kostnadene økt med 55 millioner, og økningen har vært betydelig også etter dette. Dette er midler som blir tatt fra det enkelt driftsbudsjett, som gjør at det er mindre å drive annen polititjeneste for.

Dette er en utgift som må dokumenteres gjennom et politistudie og som Stortinget må være villig til å gjøre noe med. Politiet kan ikke komme i en situasjon at en velger å kutte ned på straffesaksutgiftene på bekostning av rettssikkerheten.

Det er et overordnet mål at det skal være trygt å jobbe i politiet, og at etaten tilrettelegger og driver sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skader på personell. Politiets Fellesforbund forventer at investeringer og kompetanseheving i politi-og lensmannsetaten er områder som følges opp av Stortinget.

PST(Politiets sikkerhetstjeneste)

I forhold til terror, har de siste år vist at vi lever i en uforutsigbar tid, hvor terrorbildet endrer seg raskt. Politiets Fellesforbund vil fremheve viktigheten av å foreta en gjennomgang av og få en større åpenhet rundt budsjettet til PST. Storting og Regjering vil på den måten få en åpen debatt og mer kunnskap om hva som kreves for å bekjempe terror i samfunnet.

Ressurssituasjonen ved PST er for tiden anstrengt. Det er først og fremst to forhold som gir grunn til bekymring:

PST´s operative kapasitet

PST´s hovedoppgave er forebyggende virksomhet innen feltene; kontraterror, kontraetterretning, ikke spredning av teknologi/våpen, ekstremsime og trusler mot statsledelsen. Dette arbeidet kan grovt deles inn i to; innhenting av informasjon og bearbeiding/analyse av denne informasjonen. Begge disse arbeidsprosessene er meget resursskrevende og etter at PST fikk metoder i forebyggende saker (2005) har kostnadene steget dramatisk.

Situasjonen i dag er slik at PST må prioritere blant allerede prioriterte saker.

Kompetanse

PST`s spesielle oppgaver krever spesiell ekspertise som det tar lang tid å bygge opp.

Uten god og "riktig" sammensatt kompetanse vil ikke PST være i stand til å fange opp faresignalene og langt mindre foreta gode vurderinger. Kompetansebudsjettet i år er redusert til et minimum fordi alle ressurser kanaliseres til nødvendig saksarbeid.

Politiets Fellesforbund mener at tiden er moden for en gjennomgang av PST´s oppgaver, organisering og ressurstildeling sett i lys av dagens trusselbilde. Vi ser hvordan noen av våre samarbeidspartnere, og da særlig Sverige og Danmark har fått økt sine ressurser siden 2001.

PST har også fått økt sine ressurser i samme tidsrom, men ikke i nærheten av det som har skjedd hos våre nordiske kollegaer. I Danmark har man foretatt en større gjennomgang av tjenestens ressurser og oppgaver, noe som har resultert i en omfattende omorganisering og ressurstildeling.

Det er også verdt å merke seg at sikkerhetstjenester i Europa har fått kritikk fra sine overordnede fordi de ikke har sagt i fra om manglende ressurser.

Kapittel 441 - Oslo Politidistrikt

Oslo har særskilte utfordringer som hovedstadspoliti, også for dette kapittelet blir ressursene i stor grad øremerket i forhold til kriminalitetsbekjempelsen. Dette gir lite handlingsrom og store utfordringer med den daglige tjenesten. Budsjettforslaget innebærer ingen reell økning for Oslo politidistrikt. Den forventet lønns-og prisstigningen i 2008 spiser opp foreslått økning i budsjettet. I tillegg kommer kostnader til pålagte beredskapsavtaler med en helårsvirkning og ny politiarrest, og dette vanskeliggjør oppgaven med å skape en trygg hovedstad.

Oslos politimester sier blant annet i sin pressemelding vedr. budsjettet: "Økningen som er foreslått, åpner ikke for muligheter til å styrke polititjenesten i Oslo i 2008. Budsjettet vil i realiteten kunne bety at Oslo politidistrikt vil måtte redusere aktiviteten i forhold til 2007". Dette er meget alvorlige signaler fra politimesteren i Norges hovedstad som Stortinget må ta på alvor.

Dårlige driftsbudsjetter over tid fører til at investeringer blir utsatt og en får en ringvirkning som tar mange år å få rettet opp. I tillegg fører en reduksjon av aktivitet til et dårlig arbeidsmiljø. Ansatte ønsker å gjøre en best mulig jobb opp mot publikum, men får ikke lov på grunn av dårlige budsjetter. Dette er en frustrasjon som blir mer og mer synlig i politiet.

Ny politiarrest

Oslo politidistrikt vil i løpet av 2008 få en nye og etterlengtet politiarrest. Økte kostnader i forbindelse med dette, er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Det betyr at ca. kroner 17 millioner av driftsbudsjettet for 2008 må tas til å dekke de økte kostnadene. Dette vil i siste rekke gå utover publikum, da ressursene må tas fra den daglige tjenesten.

Helikoptertjenesten

De er meget positivt at leiekontrakten forlenges i ytterligere to år. Politiets Fellesforbund ber om denne tiden brukes godt i forhold til fremtidig lokalisering og organisering av tjenesten. Det er blitt foreslått å redusere denne posten som følge av tiltak opp mot en mer kostnadseffektiv drift. Slik helikoptertjenesten drives i dag, er kroner 24 millioner bundet opp i faste utgifter. Budsjettet er totalt på kroner 27 millioner. De resterende kroner 3 millioner går til avvikling av ferie, turnus- og helgetillegg. Den eneste måten å spare 6 millioner på, er å sette helikopteret på bakken. Slik det er i dag sliter helikoptret med å bistå utenfor Oslo, på grunn av dårlige budsjetter. Helikopteret er den mest effektive bistanden politi-norge kan få, og dette er en tjeneste som må prioriteres høyere fra politisk nivå.

Oppsummering

Store ressurser går med til å bekjempe blant annet gjengkriminalitet, trafficking, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep/voldtekter. Politiets Fellesforbund er glad for at Stortinget legger penger i politiske riktige satsningsområder, satsninger som Politiets Fellesforbund støtter.

Prioriteringene fører til at budsjettet for 2008 klart blir svekket i forhold til drift. Det er den store bekymringen i 2008 i tillegg til en bemanningskrise i norsk politi. Strakstiltak for å løse bemanningskrisen er å tilføre politi-og lensmannsetaten kroner 150-200 millioner, slik at en kan ansette det øket antallet uteksaminerte fra Politihøgskolen, få seniorer til å stå lengre i arbeid og tilsetting av flere sivile. Politiets Fellesforbund ser det som nødvendig å ansette flere sivile i politi-og lensmannsetaten, da denne gruppen tilfører annen og nødvendig kompetanse som er verdifull for den totale oppgaveløsingen.

Det at Stortinget i større og større grad detaljstyrer budsjettet til politi-og lensmannsetaten, skaper store utfordringer i forhold til en helhetlig kriminalitetsbekjempelse i politidistriktene. Med denne type budsjettering blir det derfor ennå viktigere å få på plass et politistudie. Slik at en får forskningsbaserte tall på nødvendig bemanning, utstyr, metoder og kompetanse i norsk politi.

Politiets Fellesforbund er spent på å se hvordan budsjettet blir for hvert politidistrikt og de enkelte særorganene etter at budsjettet er fordelt. Politiets Fellesforbund frykter realnedgang på driftsbudsjettet. Beregninger viser en realnedgang på kroner 85 millioner for 2008.

Politiets Fellesforbund vil at Storting og Regjering skal:

• Starte opp et bredt anlagt politistudie etter modell fra forsvarsstudiet
• Styrke driftsbudsjettene slik at politiet kan ivareta alle arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte, og det trengs ca. 85 millioner for å være på 2007 nivå. Oslo vil trenge ca. 35 millioner for å komme på samme nivå.
• Jobbe for ny lokaler for Politihøgskolen, i sammenheng med et operativt treningssenter på Østlandet. På den måten vil en kunne øke opptakene på Politihøgskolen i årene fremover
• Se på positive virkemidler for å få erfarne tjenestemenn/kvinner til å stå lengre i arbeid og tilsette flere sivile i politi- og lensmannsetaten, for på den måten å frigjøre flere politioperative til andre nødvendige politioppgaver. For å kunne iverksette disse tiltakene trengs det kroner 150-200 millioner.
• Styrke budsjettet, slik at de som gjennomfører Politihøgskolen har jobber å gå til etter endt utdanning også etter 2010.
• Sikre en investeringsplan for politi-og lensmannsetaten som gir politiet hensiktsmessig utstyr i et langtidsperspektiv
• Etablering og oppfølging av politiråd over hele landet
• En lønnsmessig verdsetting av utdanning, kompetanse, ansvar og risiko


Med vennlig hilsen



Arne Johannessen	Torill Sorte
Forbundsleder	forbundssekretær



Kopi:
Regjeringen ved Statsminister Jens Stoltenberg, Finansminister Kristin Halvorsen og Justisminister Knut Storberget,
Politidirektør Ingelin C. Killengreen,
Unio v/ Anders Folkestad