Print logo
Du er her Forside // Media // Nyhetsarkiv // 2008 // Januar // Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess

Høring - rapport "Rett til tolk - Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess"

JUSTISDEPARTEMENTET, POLITIAVDELINGEN 

Viser til høringsinvitasjon av 21.09.07.

Politiets Fellesforbund har valgt å kommentere deler av rapporten, og da det som i første rekke angår politiets befatning med tolker og tolkeoppgaver.

Politiets Fellesforbund ser positivt på at det nå settes et fokus på bruk av tolk i den norske strafferettspleien. I forhold til likebehandling og rettssikkerheten rundt bruk av tolk, har det vært for tilfeldig og det har vært alt for liten kvalitetskontroll.

Politiets Fellesforbund mener at det må være en forutsetning at tolking skal være vederlagsfritt for den minoritetsspråklige, ved møte med politiet i straffesaker. Det samme gjelder det at plikten til å tilkalle en godkjent tolk, ligger hos politiet. Det må ikke være noen unntaksmulighet i forhold til plikten til å skaffe tolk. Politiets Fellesforbund støtter også arbeidsgruppen i forhold til at rett til tolk må gjelde alle typer avhør og ikke bare avhør av siktede, slik EMK artikkel 6 omhandler. Politiet må også i større grad få tilgang til det nasjonale tolkeregisteret, i dag er det tilfeldig hvilke tolker som blir bruk og kvaliteten på disse.

Politiets Fellesforbund støtter også arbeidsgruppen i at det utarbeides klare retningslinjer i påtaleinstruksen i forhold til avhør av minoritetsspråklige og andre med behov for tolk. Dette for å sikre at det bli en lik behandling av alle som er i politiavhør. Retningslinjene må inneholde både politiets plikter opp mot den avhørte, tolkens plikter, regler om taushetsplikt og krav til habilitet. Politiets Fellesforbund støtter også arbeidsgruppens syn i at tolken pålegges taushetsplikt for alt som kommer frem under politiavhøret.

Når det gjelder forkynnelse av grunnlaget for fengsling, siktelse, tiltalebeslutning og dom, samt "rettledning til domfelte", så støtter Politiets Fellesforbund at det her blir en innskjerping, slik at det blir et krav at politiet forsikrer seg om at den det gjelder har forstått innholdet. Dette har også vært for tilfeldig.

Når det gjelder kostnadsberegninger i forhold til bruk av tolk, er Politiets Fellesforbund fornøyd med det arbeidet som er lagt ned av arbeidsgruppen. Det er likevel vanskelig å mene noe konkret om hvor store kostnader de foreslåtte endringene vil medføre.

Arbeidsgruppen har anslått økning i kostnader på ca 3,8 millioner kroner for politiet. Utgifter til tolk er kostnader som i dag dekkes over post 21 i driftsbudsjettet. Politiets Fellesforbund ber om at disse utgiftene for fremtiden blir dekket over en egen post i budsjettet, på lik linje med den ordningen som er for domstolene. Slik det er i dag kan valg av tolk være et ressursspørsmål i det enkelte distrikt.

Lydavhør/IKT
Politiet er blitt prioritet i forhold til nytt utstyr til opptak og dette er bra, men i forhold til IKT-utstyr, som gjør at den enkelte kan laste ned og benytte seg av opptaket, så er det stor mangel på utstyr. Dette er en kostnad som må dekkes innenfor tildelte budsjetter, noe som gjør at prioritering i forhold til dette vil være forskjellig. Med dagens budsjetter, så er dette ordning som Politiets Fellesforbund ser på med bekymring. En ønsket effekt av lyd-og bildeopptak, avhenger derfor av muligheten til investeringer i forhold til IKT slik at tilgjengeligheten blir best mulig.

Politiets Fellesforbund er ikke helt enig i arbeidsgruppens konklusjon i forhold til at opptak av avhør på lyd er tidsbesparende. Det er tidsbesparende for den personen som blir avhørt og for tolken, men ikke for politiet. Ved at avhøret skrives i ettertid, må også tolk og avhørte komme tilbake for gjennomgang og vedtakelse av avhøret. I henhold til dagens påtaleinstruks.

Bruk av lydavhør, hvor skrivingen utsettes til etter at avhøret er avsluttet, krever en mye bedre planlegging av avhøret for den enkelte tjenestemann. Den tradisjonelle måten å ta avhør på gjorde at det ble pauser i avhøret under skriving, slik at avhører kunne oppsummere og planlegge underveis. Ved lydavhør foregår hele avhøret som en samtale, og politiet må ha en god disposisjon for å kunne henge med på alle detaljer. En bedre planlegging ser Politiets Fellesforbund som en stor fordel i forhold til kvalitet på arbeidet, men det vil kreve noe mer tid av den som tar avhøret.

I tillegg skal avhøret skrives i etterkant. Avhører må da spille av avhøret, lytte, formulere og skrive. Politiets Fellesforbund sitter med erfaring på at dette i starten tar lengre tid for avhører, enn et tradisjonelt avhør. Etter mye trening, tar det omtrent like mye tid som et tradisjonelt avhør. Hvis et lydavhør skal være besparende for en polititjenestemann, så må det ansettes sivile skrivere. Dette har også Politiets Fellesforbund spilt inn tidligere, i forhold til å frigjøre politikraft til annet arbeid.

Oppsummering
Politiets Fellesforbund ber om at det blir en avklaring og fullfinansiering av tolkeutgiftene i politiet, ved egen post i budsjettet, og som ikke går på bekostning av dagen driftsbudsjett. Dette må skje før foreslåtte endringer gjennomføres.

I tillegg må en nyfinansiering/oppdatering av IKT-utstyr fullfinansieres utenom det enkelte driftsbudsjett, slik at bruk av lyd-og bildeavhør blir mest mulig tilgjengelig for alle.


Med vennlig hilsen
Politiets Fellesforbund

Arne Johannessen Torill Sorte
Forbundsleder Forbundssekretær



Kopi til: Politidirektør Ingelin C Killengreen

Unio v/ Anders Folkestad

LOGG INN PÅ MIN SIDE