Statsminister Jens Stoltenberg, Finansminister Kristin Halvorsen og Justisminister Knut Storberget

Vår dato: 30.01.2008 Vår ref.: 2008/38-1 Saksbehandler: Torill Sorte, 23163100

Deres dato: Deres ref.:

 

Innledning

Trygghet og fravær av kriminalitet er et viktig samfunnsgode. Publikum forventer at politi- og lensmannsetaten skal være en viktig bidragsyter til å skape trygghet i tillegg til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politi-og lensmannsetatens bemanning, kompetanse, utstyr og metoder er avgjørende for å skape trygghet gjennom fravær av kriminalitet.

Det er viktig å slå fast at politi- og lensmannsetaten er underbannet. Dette gjelder både for å kunne ivareta medarbeidernes trygghet og sikkerhet, og i forhold til de oppgaver og krav som settes til etaten. Underbemanningen gjelder alle typer stillingskategorier. Verken strukturelle endringer, organisatoriske endringer eller innføring av ny teknologi kan alene endre dette bildet.

Politiet må i dag ha unntak fra bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som gjelder sikring av tilstrekkelig hvile for å få tjenesten til å gå rundt. Det er en situasjon som er uakseptabel og som synliggjør dagens bemanningssituasjon.

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund i november 2007 hadde ressurs og bemanning som en av de viktigste sakene. Debatten og saksunderlaget synliggjorde at det er et stort gap mellom de politiske forventninger og krav som blir stilt til norsk politi og de ressursmessige rammer som blir stilt til rådighet. Landsmøtet forventer at det startes en snuoperasjon for å sette politi-og lensmannsetaten bedre i stand til å løse sine viktige samfunnsmessige oppgaver.

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund gjorde følgende vedtak:

1. Debatten og saksunderlaget tas til etterretning
2. Regjeringen må iverksette et politistudie for på en forskningsbasert måte beskrive kriminalitetens omfang og konsekvenser.
3. Politi og lensmannsetaten må sikres en kraftig bemanningsvekst slik at etaten kan løse sine oppgaver på en trygg og sikker måte og slik at etaten kan møte de krav samfunnet setter.
4. Politi og lensmannsetaten må utvikle en lønns og personalpolitikk som sikrer at etaten beholder kvalifisert arbeidskraft, god rekruttering, kompetanseutvikling, mangfold og god livsfasepolitikk for alle stillingsgrupper.
5. Ansatte i politi og lensmannsetaten må ha det beste verneutstyret uavhengig av hvor man er ansatt.
6. Politi og lensmannsetaten må sikres langsiktige og forutsigbare rammer for drift og investeringer.
7. Politiets Fellesforbund skal i inneværende landsmøteperiode aktivt jobbe for opprettelse av et kompetansesenter i Oslo for politioperative disipliner.
8. Politiets Fellesforbund skal arbeide offensivt for at politi- og lensmannsetaten er i teten blant norske yrkesgrupper i forhold til å benytte mangfold som et konkurransefortrinn i kampen om kompetanse og ressurser i arbeidslivet.

Budsjett 2009

Politiets Fellesforbund ser etter tildeling av budsjettet for 2008, at det fortsatt vil være mange uløste utfordringer for norsk politi, som må tas med i budsjettforhandlingene for 2009.

Politi-og lensmannsetaten får også en realnedgang i budsjettet for 2008, i tillegg legges det mange føringer i form av øremerkede midler. Øremerkede midler i budsjettet er i tråd med de satsingsområder som Politiets Fellesforbund har fremmet og dette er positivt. Denne type styring skaper likevel store utfordringer for norsk politi.

Politiet må til en hver tid prioritere strengt hvilke oppgaver det skal brukes ressurser på. I de senere år har det vært en stor politisk detaljstyring gjennom øremerkede midler. Noen av kravene er at politiet skal prioritere gjengangere, gjengkriminalitet, trafficing, politi på nett, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrepssaker og grenseskridende kriminalitet for å nevne noe. Denne detaljstyrte prioriteringen gjør at det blir mindre til drift og et mindre handlingsrom.

Dette gjør at det blir lite ressurser igjen i forhold til hverdagskriminalitet og den pålagte vakt- og beredskapstjenesten. Norsk politi er blitt et prosjekt politi. For at noen skal ha mulighet til å ta tak i noe, må det være et prosjekt hvor det settes av midler. Det har gått så langt at det blant annet er satt opp prosjekt på patruljering/ordenstjeneste. Er det et slikt politi vi ønsker oss? Et politi som jobber stykkevis og delt etter ressurstilgang, eller et politi som jobber langsiktig og helhetlig. Langsiktighet vil også være mest kostnadseffektivt, da politiet vil kunne være i forkant av kriminelle handlinger.

I 2009 går unntaksbestemmelsene i arbeidstidsbestemmelsene ut, og politi- og lensmannsetaten vil da trenge en helt annen bemanning for kunne ha en beredskap som er på dagens nivå. For å kunne møte dette behovet er det viktig at Regjeringen prioriterer behovet for personell, da det vil ta tre år å utdanne nytt politipersonell.

Politi- og lensmannsetaten er en organisasjon hvor mye av ressursene går til vakt- og beredskapstjeneste, de har derfor store utfordringer i forhold til å drive optimalt opp mot de ressurser de får tildelt. Virksomheter som har en vakt-og beredskapsordning må ha et visst "slakk"/handlingsrom. Dette forklarer hvorfor distriktene ofte sitter igjen med en pluss på budsjettet i slutten av året. Det at etaten til dels er hendelsesstyrt gjør at effektiviteten og produksjonen blir noe lavere enn det en skulle tilsi ut fra tildelt budsjett, da en til en hver tid må ha en reserve for hendelsesstyrte oppgaver.

Politistudie
Det er bevist ved flere anledninger at når politiet får ressurser til å bekjempe kriminalitet på en optimal måte, så får staten igjen sine midler mange ganger. Nokas-saken, lommemann-saken og gjengangerprosjektet i Oslo er gode eksempel på dette, denne type arbeid har en stor forebyggende effekt og ikke minst besparelse for de som ville ha blitt utsatt for kriminalitet.

For at politiet skal kunne måle det gode arbeidet som blir gjort, er det en forutsetning at det gjøres noe med målekriteriene. I dag måles politiet på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Dette sier ingenting om kvaliteten på det arbeidet som gjøres og heller ikke hvor stor effekt det har på reduksjon av kriminalitet.

Politidirektoratet gjennomfører nå analyser i form av et bemanningsprosjekt, som vil vise hvilket behov norsk politi vil har frem til 2015 i forhold til ressurser, utstyr og kompetanse for å kunne bekjempe kriminalitet på en best kvalitativ og effektiv måte. Politiets Fellesforbund mener at det er flott at et slikt arbeid blir gjort, men at analysen er lite langsiktig. For å kunne måle resultater av de satsinger som blir gjort og for å kunne ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen, må det være kontinuerlig analyse og det må bygges opp med måleparametere etter de prioriteringer som til en hver tid er gjeldende.

Forsvarsstudiet ble lansert i 2007, Forsvaret mener at hovedtrekkene i endringen, først vil være på plass ved utgangen av 2016. Dette skyldes økonomisk rammer, organisasjonens gjennomføringsevne med hensyn til materiellprosjekter og prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg og den tiden det tar å videreutvikle personellstrukturen i ønsket retning. Forsvarsstudiet har en overordnet beskrivelse av organisasjonen frem mot 2028.

Politiets Fellesforbund har fremmet et forslag om et politistudie. Dette vil være et verktøy som for fremtiden vil kunne skape en politiorganisasjon som vil kunne ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen.

Lønn- og arbeidsvilkår
Det er en betydelig misnøye hos de ansatte i forhold til lønnsnivået i politi-og lensmannsetaten. Siste uravstemning under Hovedtariffoppgjøret 2006 viser det samme, hvor det var et klart nei-flertall i politi-og lensmannsetaten.

Under Landsmøtet i Politiets Fellesforbund november 2007, ble følgende vedtak fattet:

"Politiets Fellesforbund skal i tariffperioden 2008-2010 ta i bruk nødvendige virkemidler, som engasjerer hele medlemsmassen i praktiske tiltak, for å oppnå en betydelig høyere lønn. Tillitsvalgte på alle plan må følge dette opp.

Det må gjøres noe kraftig med lønns-og arbeidsvilkårene. Kraftig lønnsvekst må også være et virkemiddel for å øke søkerantallet på Politihøgskolen og få tak i de søkerne som egner seg til yrket. I 2007 hadde en ca. 560 søkere som var kvalifisert i henhold til opptakskravene, 432 ble tatt opp. Ved å øke opptaket til 550-650 studenter, står en i fare for å ikke få nok kvalifiserte søkere. Det å gjøre politi- og lensmannsetaten attraktiv også i form av høyere lønn, vil være et godt virkemiddel for rekrutteringen.

En tilbakemelding fra politidistriktene, viser at et sted mellom 70-90 tjenestemenn slutter i etaten hvert år, og går over til andre statlige etater eller til det private næringsliv. Dette er kanskje ikke så mange, men det er viktig å huske, at de som forlater etaten tar med seg viktig kompetanse som det tar lang tid å erstatte. Politiets Fellesforbund mener at en verdsetting av den kompetansen disse medarbeiderne sitter på, muligheter for nye utfordringer og et verdig lønnsnivå, vil kunne være med på å begrense lekkasjen til andre etater.

Lønn vil være det viktigste virkemiddelet, da medarbeiderundersøkelser i politiet viser at arbeidsmiljøet er meget godt, men lønnen ligger langt under det nivået som mange andre statlige etater og det private kan tilby.

Mange seniorer ønsker å stå lengre i arbeid. Eksempler rundt i Norge, viser at lønn er et godt virkemiddel for å få dette til. Ved å gi et anstendig lønnstilbud til seniorer, vil en kunne avhjelpe den bemanningskrisen som norsk politi er i og vil ha i mange år fremover.

Lekkasjen av arbeidskraft til andre etater gjelder særlig for politiutdannede, men også verdifull sivil kompetanse forsvinner ut av etaten på grunn av for lavt lønnsnivå. Dette er signaler som må tas på alvor, hvis politiet i fremtiden skal være samfunnets spydspiss i forhold til bekjempelse av kriminalitet.

Bemanning
Politi-og lensmannsetaten hadde tidligere stillingshjemler, nå er det rammebudsjettering. I tiden med stillingshjemler var det 300 "politi-hoder" mer i etaten enn det er i dag. På spørsmål, svarer distriktene at det å gå ned på bemanningen og stoppe investeringene er den eneste måten å holde budsjettene på.

Vi har et økende bemanningsproblem i etaten. Hvis vi skal få en bemanningsvekst i politi-og lensmannsetaten frem til 2015, vil vi ha et behov for 550-650 nye tjenestemenn hvert år. Det er da ikke tatt høyde for at noen slutter i etaten og går over i andre etater. Politiets Fellesforbund mener at måten å løse en bemanningskrise på, kan være:

Utdanne 550-650 studenter årlig
Tilsette nyutdannede
Få seniorer til å stå lengre i arbeid
Tilsetting av flere sivile

I forhold til nyutdannede er det tre utfordringer. Det ene er kapasiteten på Politihøgskolen (PHS) og det andre er antall søkere. I tillegg har ikke politidistriktene ressurser til å tilsette det ekstra antall studenter som blir uteksaminert i 2009.

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund har vedtatt å arbeide for et forslag om å finne en stipendordning/lønn for studenter i andre studieår. Politiets Fellesforbund ønsker en frivillig ordning i forhold til dette. De som ønsker å gå inn på ordningen, vil da binde seg til et beordringsår etter endt utdanning. Dette vil føre til et større handlingsrom i forhold til å styrke tjenesten på de steder i landet hvor rekruttering er dårligst og gjennomtrekken er størst.

Det er behov for en ny lokaler for Politihøgskolen i Oslo med økt kapasitet. Dette er et arbeid som vil ta tid. For å kunne opprettholde eller øke antallet studenter ved PHS, må muligheten for økt kapasitet være på plass på høsten 2009. I en overgangsfase, vil en kunne øke opptakene ved å:

• Øke med to ekstra klasser i Bodø. Dette vil kunne gjøres uten store ekstra kostnader. To ekstra klasser er maksimalt av hva som kan tas imot i Bodø
• Sæter gård på Kongsvinger rustes opp til høsten 2009. Her er kommunen villig til å koste en utbygging. Tegningene og reguleringer i forhold til en utbyggig foreligger allerede.Dette vil kunne føre til ca. 100 flere plasser. Etter at en ny skole står ferdig i Oslo, i samhandling med et kompetansesenter, kan Kongsvinger brukes som en avlastning også i årene fremover opp mot etter- og videreutdanning.

Beslutningene for en slik utvidelse må foreligge på våren 2008, for at lokalene skal kunne tas i bruk ved opptaket, høsten 2009.

Tiltak opp mot seniorer
Mange som kan gå av på særaldersgrenser kan tenke seg å stå lengre i arbeid. En individtilpasset tjenesteordning og mindre skiftbelastning vil være et tiltak for å beholde flere seniorer. Når seniorer får tilbud om å stå lengre i arbeid med redusert arbeidstid og et arbeid uten skift, så må andre dekke opp denne delen av tjenesten. Det gjør at en må ansette flere, og disse ressursene finnes i veldig liten grad. Frem til 2015 vil 1928 seniorer kunne gå av med pensjon. Politidistriktene må derfor settes i stand til å kunne gjennomføre en god senior politikk. Hvis en klarer å beholde 10% av disse seniorene, vil det være et viktig bidrag i forhold til fremtidig bemanning.

Tilsetting av sivile
Det er en rekke oppgaver som i dag løses av politipersonell, som kan løses av andre profesjoner. Bare i Oslo har det fra 2001 til 30.11.2007 gått med 13763 dagsverk til vakthold på tinghuset. En oversikt viser at 11754 av disse dagsverkene er tatt fra ordenstjenesten, mens resterende 2009 dagsverk er tatt fra spesialseksjoner som narkotika, vold og sedelighet, miljø og finans, utledning og bevilling og retts- og påtale. Her kunne man i mye større grad benyttet seg av arrestforvarere.

Et annet eksempel er utskrift av avhør. England har i mange år hatt profesjonelle skrivere, noe som gjør at etterforskerne kan bruke tiden på å etterforske og gjennomføre avhør. Utskriftskvaliteten har også vist seg å bli bedre. I forhold til stevnevitne, har man veldig mange steder tjenestemenn som må gjøre denne jobben. Dette er alle eksempler på hvor sivile kunne frigjøre politikraft. I dag må politiutdannede gjøre jobben på grunn av knappe ressurser opp mot drift.

På mange områder er politiet blitt bedre på å bruke sivile i forhold til IKT, analyse med mer. Likevel er det nok mulig å se på flere områder, hvor sivile ville kunne gjort en like god og om ikke en mer effektiv jobb.

Politiets Fellesforbund er opptatt av at i stede for å flytte oppgavene ut av etaten, så må en tilføre ressurser slik at oppgavene administrativt ligger under Justisdepartementet. Et godt eksempel er det grep som ble gjort i forhold til fangetransporter. Politiets Fellesforbund går sterkt imot en privatisering av oppgaver som har sammenheng med rettsikkerheten i Norge.

Nærpoliti
Stortinget har i forbindelse med behandling av St.meld.nr. 42 – Politiets roller og oppgaver, gått inn for å holde fast ved og forsterke nærpolitimodellen. En modell med små enheter, flerfoldighet av oppgaver, integrasjon i lokalsamfunnet og forebygging som hovedmål.

Når det gjelder kontakt i nærmiljøet i forhold til lokale utfordringer, bruk av rus og samhandling med andre etater, så kreves det en tilstedeværelse. Politiets Fellesforbund mener at for å kunne møte publikum og drive et effektivt forebyggende arbeid, så må en ha en metode som går på å være der kriminaliteten skjer. Forebyggende politiarbeid, en metode som må være førende i forhold til bekjempelse av kriminalitet. På den måten vil en få et bedre lokalt tverretatlig samarbeid opp mot barn og ungdom. Barn og unge med atferds- og tilpasningsvansker og førstegangskriminelle vil få en bedre oppfølging og antall gjengangere vil kunne reduseres.

Metode for politiets arbeid er viktigere enn struktur. Politiets Fellesforbund mener at politiets metoder i dag er for dårlige når det gjelder nærpolitimodellen. Erfaringer viser at når en politipost eller et lensmannskontor forsvinner fra nærmiljøet, forsvinner også knutepunktet og den forebyggende tjenesten.

De fleste kan reise et godt stykke for å få anmeldt forhold og for å hente pass eller få utført andre forvaltningsmessige oppgaver, men når politiposter/lensmannsmannskontor legges ned, så mister publikum sitt knutepunkt og politiet mister informasjon om lokalmiljøet. Erfaringer viser at innbyggerne/næringslivet ikke kommer med sin kunnskap, selv om politiet "patruljerer" området. Vi får da et lite effektivt politi som i stor grad overvåker og rykker ut på oppdrag, uten mulighet til å være i forkant med tiltak ut fra kjente utfordringer.

I forhold til den enkelte ansatte, så er nærpolitimodell meget motiverende. Den enkelte føler ansvar for de saker som skjer i området, med ønske om å gjøre en beste mulig jobb for "sine" innbyggere. I tillegg vil de kunne sluttføre de enkle sakene raskt og effektivt opp mot resten av straffesakskjeden.

Politiets Fellesforbund er ser likevel at enkelte strukturelle endringer i etaten også fremtiden vil være i fokus. Det er fortsatt behov for å vurdere sammenslåinger både på politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå. Dette vil føre til større handlefrihet og effektivitet på grunn av en bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse. Dette må likevel ikke gå på bekostning av behovet for politi i nærmiljøet.

Et tema i ressursdebatten er responstid i politiet. Politi- og lensmannsetaten har hatt en sentralisering av ressursene de siste år. Dekningsgraden i vakt-og beredskapstjenesten er sentralisert opp mot variabler som belastning og befolkningsgrad. Dette har ført til lengre responstid enkelte steder i landet. Politiets Fellesforbund ønsker en debatt i forhold til hvilken responstid som er akseptabel. Et analysebasert studie i forhold til bemanning og en klargjøring av politisk ønsket politidekning, vil føre til at en kvalifisert kan si noe om politiets organisering og dekningsgrad i et langtidsperspektiv

Kompetanse
St. melding nr. 42 – Politiet roller og oppgaver har slått fast at:
"For å løse oppgaver og nå målsettingene må etatens kompetanse utvikles og/eller fornyes kontinuerlig. Dette krever en målrettet strategi som omfatter utvikling, utdanning og rekruttering."

Distriktene må ha en mulighet til å gi gode arbeidsforhold og kompetansen i etaten må prioriteres på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Distriktene har gitt tilbakemelding på at kompetanseheving blir nedprioritert på grunn av dårlige budsjetter. Et eksempel er lovendringen ved bruk av DNA. Distriktene har i dag veldig liten kompetanse opp mot å sikre og bruke det eventuelle potensielle bevis som DNA er. Det betyr at kostnaden vil bli mye større enn nytten, sikring av bevis vil være lite målrettet. I følge RMI (Rettsmedisinsk institutt) ville en ha redusert antall sporprøver og økt treffprosenten ved opplæring ute i distriktene.

Politi- og lensmannsetaten har behov for spesialkompetanse, men vi må tenke nytt i forhold til hvordan spesialkompetanse utvikles, brukes og plasseres i organisasjonen. Økt brukt av spesialister på alle områder, gjør at arbeidet må utføres av ansatte som sitter "høyere i etasjene". Ved å tilføre kompetanse, metoder og utstyr til de som arbeider operativt, så vil sakene avgjøres raskere og belastningen oppover i etasjene vil avta. Dette vil skape en mer effektiv og publikumsorientert etat.

Når det gjelder spesialisering, så er dette et nedprioritert felt i politi-og lensmannsetaten. Det gjør at de som får spesialisering i første rekke er ansatte ved sentrale spesialenheter som PST, Økokrim, Kripos med flere. Det gjør at kompetansen ikke kommer ut i distriktene, hvor de straffbare forholdene primært registreres og etterforskes. Dette er en utfordring med den kriminalitetsutviklingen og endringen i kriminalitet som vi har dag.

Politi- og lensmannsetaten trenger gode ledere på alle nivå for at etatene skal nå de forventninger som publikum og politikere stiller. Det forutsetter at dagens og fremtidens ledere har mulighet til å få den kompetanse som er nødvendig for å fylle forventningene til rollen.

PHS har gitt tilbakemeldinger på at økningen av studenter ved PHS ikke er fullfinansiert. Per i dag er det en underdekning på ca. kroner 5 millioner. Dette er ressurser som må tas fra etter- og videreutdanningen. Det gjør at viktige kompetansehevende kurs ikke blir gjennomført, dette særlig opp mot operative disipliner, etterforskning og sivilt ansatte. Dette er de kurs som koster mest. Med "Fritz Moen-saken" friskt i minne, er Politiets Fellesforbund bekymret for at denne utviklingen kan gå utover rettsikkerheten.

Det trengs et kunnskapsløft, for å sette politiet i stand til å løse alle utfordringer ved kriminaliteten på en tilfredsstillende og effektiv måte.

Investeringer

I St.prp.nr. 1(2007-2008), slår Regjeringen fast at det skal være et overordnet mål at det skal være trygt å jobbe i politiet. Etaten skal tilrettelegge og drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skader på personellet.

Investeringer i etaten er blitt utsatt år etter år på grunn av dårlige budsjetter. Her trengs et løft, som per i dag ikke kan tas innenfor tildelte budsjetter.

Når det gjelder bilparken, så har Politiets Fellesforbund innhentet en oversikt på utskrifting av kjøretøy. Utskiftingstakten på biler ligger i dag fra 8-20 år, og ca. 20 % av kjøretøyene som er i drift har kjørt over 200 000 km. Av de kjøretøyene som er innrapportert fra 13 distrikter, går 20% på leasing. Disse koster i snitt 8 000 pr. måned, på fem år er dette en utgift på kr. 240 millioner.

Hvis politiet kjøper en 3 år gammel patruljebil, med leasing på kroner ca. 10 000, så har man tjent inn igjen kjøpesummen etter 20 måneder. Utfordringen er at distriktene ikke har nok ressurser til å kjøpe ut bilene, og er derfor tvunget til å fortsette med å lease biler for å dekke behovet for kjøretøy. Med utgangspunkt i at Politi- og lensmannsetaten har ca 500 leasingbiler og ca 300 biler som bør skiftes ut, er det et behov på kroner ca 400 millioner for nyanskaffelser av kjøretøy. De kjøretøyene som har kjørt minst er leasingbiler, disse er i hovedsak sivile biler. Det vil si at det arbeidsverktøyet som får størst slitasje byttes sjeldnest ut. Politi- og lensmannsetaten har også avgifter på sine kjøretøyer, det gjør at det er pris og ikke sikkerhet som står i fokus ved anskaffelser.

I tillegg til et stort behov for investeringer av kjøretøy, er det også et stort behov for nyanskaffelser av TTV(tjenestetilpasset verneutstyr), annet operativt materiell og ikke minst i forhold til nyanskaffelser av IKT-utstyr. Distriktene har forsøkt å prioritere personlig verneutstyr(TTV), men likevel er det flere distrikter som har et stykke igjen. Oppdrag kan ikke løses optimalt på grunn av manglende utstyr og mannskapene må jobbe med unødvendig risiko. Når det gjelder IKT, så er dette et viktig verktøy for alle i politi- og lensmannsetaten, og det er en nødvendighet at etatene kan følge utviklingen, for å kunne ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen.

Politiets Fellesforbund mener at den eneste måten å til en hver tid opprettholde nødvendige investeringer på, er å opprette et eget investeringsbudsjett i politiet på like linje med det Forsvaret har i dag.

Straffesaksutgifter
Dette er en sterkt økende utgift for politi- og lensmannsetaten. Utgifter som i økende grad "spiser" av driftsbudsjettet. De utgiftene som har økt mest er utgifter til tolk og kommunikasjonskontroll (KK). Utgifter til tolk har fra 2001 til 2006 økt med 66 % og utgifter til KK i samme tidsrom har økt med 63 %. Til sammen utgjør dette kroner ca.49 millioner. Dette er en stor belastning for politidistriktene. Politiets Fellesforbund registrer at i Justis- og politidepartementets rapport " Rett til tolk", så er de bekymret for at den økte kostnaden skal gå utover rettssikkerheten. På grunn av forslag til endring av reglene rundt bruk av tolk, er det ingenting som tyder på at kostnaden vil reduseres i de nærmeste årene. I tillegg får vi en endring i lovverket i forhold til DNA. Her er det blitt lovet en fullfinansiering, og det er bra. Distriktene vil likevel få en kostnad på økt bruk av ressurser i forhold til sikring, etterforskning og sluttføring av sakene.

Politiets Fellesforbund foreslår at straffesaksutgiftene i sin helhet for fremtiden legges under post 21 - spesielle driftutgifter. På den måten får en synliggjort den faktiske utgiften og budsjettsituasjonen i politidistriktene vil ikke ha noen innvirkning på den enkeltes rettssikkerhet.

Oslo Politidistrikt

Oslo har særskilte utfordringer som hovedstadspoliti. Oslo har de samme utfordringer i forhold til budsjett som landet for øvrig. Driftsbudsjettene er for lave i forhold til den pålagte vakt-og beredskapsordningen og de nye prioriteringer som blir gjort i forhold til bekjempelse av kriminalitet. Oslo politidistrikt er i stort grad blitt et prosjekt-politi, noe som gjør at de har store utfordringer i forhold til hverdagskriminalitet, etterforskning og sluttføring av sakene. Når det opprettes prosjekter blir ressursene tatt fra førstelinje tjenesten og den operative tjenesten er derfor de som lider mest ved denne måten å jobbe på.

Oslo politidistrikt har fått en ny politiarrest. Anslåtte årlige økte kostnader er kr. 22 millioner. Dette er ressurser som må tas innen for tildelte budsjett. Dette vil gå utover den nødvendige vakt-og beredskapstjenesten og publikum. En tilbakemelding fra seksjonene i Oslo, viser det er et etterslep på investeringer på kr. 205 millioner. Mest prekært er utskrifting av kjøretøy og IKT utstyr. Det er også lite rom for kompetanse heving.

Gjengprosjektet i Oslo, som har vært en suksess i forhold til dette prioriterte området, har tappet politistasjonen for ressurser. Dette har ført til blant annet at den forebyggende tjenesten i Oslo har blitt trappet ned. Dette i form av blant annet nedleggelse av politiposter. I dag er det bare Holmlia igjen med fire ansatte. Det er nok til å holde åpent for publikum en dag i uka. Etter nedleggelse av politiposten på jernbanetorget i Oslo årsskifte 2006/2007, har antall straffesaker gått fra 8130 i 2006 og 8854 saker i 2007, desember 2007 er da ikke med i beregningen. Forklaringen på dette kan være flere faktorer, men forutsetningen for å lykkes med kriminalitetsbekjempelse er tilstedeværelse av politi.

I Oslo er det kun Sentrum politistasjon som har døgnåpent. I perioder har også denne vært stengt. Dette strider med de politiske føringer som er gitt i forhold til nærpolitimodellen.

Oslo politidistrikt trenger en stryking av budsjettene for å få en bedre vakt-og beredskapsordning og et bedre tilbud til publikum. Med dagens situasjon er det meste av ordenstjenesten styrt av den private sikkerhetsbransjen.

På lik linje med resten av politi-norge, sliter Oslo med å rekruttere, beholde og gi riktig kompetanse til de ansatte. Det er nødvendig med en ressurstilgang som er tilpasset den kriminalitets- bekjempelsen som er politisk ønsket i hovedstaden. Oslo politidistrikt er nå i en situasjon hvor de er i ferd mistet monopolet på ordenstjenesten og etterforskningen av straffesaker. Her må det tas et politisk grep.

Helikopter
Politiets Fellesforbund er bekymret for fremtiden for denne tjenesten. Helikoptertjenesten skal i 2008 redusere sine kostnader med kroner 6 millioner. Den eneste måten å gjøre dette på, er å overføre mannskapene til annen tjeneste i Oslo, og kun fly de 450 timene de må ha for å opprettholde sertifikatene, dette i henhold til avtale med Pegasus.

Leiekontrakten til helikoptertjeneste er forlenget med to, etter den tid må tjeneste legges ut på nytt anbud eller at tjenesten drives i et eget selskap under politi-og lensmannsetaten. For at helikoptertjenesten skal drives på en mest mulig effektiv måte trengs det kroner 32 millioner til drift og et eget budsjett til investeringer. Politiets Fellesforbund mener at den mest kostnadseffektive måten å drive denne tjenesten på, er gjennom et eget selskap og en egen post i statsbudsjettet under kapittel 440.

Oslo har begynt et arbeid i forhold til fremtidig helikoptertjeneste, men i løpet av 2009 må det ansettes en egen flysjef for at alle godkjenninger skal kunne være på plass til 2010.

Politiets Fellesforbund frykter at uten en politisk vilje for å få en optimal helikoptertjeneste for norsk politi, så vil en stå uten en helikoptertjeneste i 2010, en tjeneste som er en meget viktig ressurs i bekjempelsen av kriminalitet.

PST (Politiets sikkerhetstjeneste)

Politiets Fellesforbund mener at tiden er moden for en gjennomgang av PST´s oppgaver, organisering og ressurstildeling sett i lys av dagens trusselbilde. Trusselbilde er komplekst og i stadig endring.

Politidirektoratets bemanningsstudie er ikke dekkende for hva vi mener en slik gjennomgang bør være.

De fleste av PST´s fagområder: kontraterror, kontraetterretning, ikke spredning av masseødeleggesesvåpen/teknologi, ekstremsime samt trusler mot statsledelsen krever, etter vår mening, større fokus og ressurser enn hva dagens økonomiske rammer tillater.

Politiets Fellesforbund mener at PST burde ha større operativ kapasitet til å møte de utfordringer som dagens trusselbilde krever. Flere av de taktiske og tekniske sidene ved den operative kapasiteten har mangler som gjør at PST´s evne til å avdekke og forebygge handlinger beskrevet i politilovens § 17b ikke er på et slikt nivå som vi mener det er behov for. Hvorvidt dette er innenfor eller utenfor akseptabel risiko mener vi at et politisk oppnevnt utvalg bør vurdere.

PST har behov for en langsiktig opptrapning av de økonomiske rammene - det tar lang tid å bygge opp kompetanse på personellet slik at de blir i stand til å ha riktig fokus. Det er derfor svært vanskelig å planlegge fremtidige satsning med et års budsjettperspektiv.

Politiets Fellesforbund mener at en gjennomgang av PST, må være en del av et politistudie.

Oppsummering

Politi- og lensmannsetaten har et potensial for å kunne gjøre en mer effektiv jobb, men effektivisering vil ikke alene løse bemannings og ressursbehovet. For at Regjeringen skal nå de mål med politi- og lensmannsetaten som er beskrevet i Soria-Moria, må det skje en satsing i 2009.

Politiets Fellesforbund vil derfor at:

• De ansatte i politi-og lensmannsetatene må gis et betydelig høyere lønnsnivå som står i forhold til ansvar, kompetanse og risiko.
• Det startes opp et bredt anlagt politistudie etter modell fra Forsvarsstudiet. En analyse opp mot politiets behov for investeringer, metoder og kompetanse i et langtidsperspektiv.
• Driftsbudsjettene styrkes slik at politiet kan ivareta alle arbeidsoppgaver på en mest mulig effektiv måte, dette ved å gi ressurser til riktig bemanning, nødvendig investering og kompetanseheving i alle ledd av organisasjonen.
• Det utdannes 550-650 studenter hvert år frem til 2015, dette vil føre til en reell styrking av norsk politi.
• Det etableres nye lokaler til Politihøgskolen, i sammenheng med et operativt treningssenter på Østlandet. På den måten vil en kunne øke opptakene ved Politihøgskolen i årene fremover og samtidig styrke den operative kompetansen i politiet.
• Det fattes et politisk vedtak om en utvidelse av kapasiteten ved Politihøgskolen i Bodø og Kongsvinger, for også å få et økt opptaket i 2009.
• Budsjettet styrkes, slik at de som gjennomfører Politihøgskolen har jobber å gå til etter endt utdanning også etter 2010.
• Det iverksettes positive virkemidler for å få erfarne tjenestemenn/kvinner til å stå lengre i arbeid, samt tilsette flere sivile i politi- og lensmannsetaten, for på den måten å frigjøre flere politioperative til andre nødvendige politioppgaver.
• Det sikres en investeringsplan med eget budsjett for politi-og lensmannsetaten, som gir politiet hensiktsmessig utstyr i et langtidsperspektiv
• Det blir en tett oppfølging i forhold til etablering og oppfølging av Politiråd over hele landet.

 

 

Med vennlig hilsen
Politiets Fellesforbund

Arne Johannessen	Torill Sorte
Forbundsleder	Forbundssekretær
	torill.sorte@pf.no

Kopi til:
Parlamentariske ledere,
Finanskomiteen v/Reidar Sandal,
Justiskomiteen,
Politidirektør Ingelin C Killengreen,
Unio v/ Anders Folkestad.