Tid: 15:45 - 18:15

Møteholder: Christian Nilsen
Referent: Ingunn Eik

Tidsplan:

1545-1600 Velkommen til medlemsmøtet ved leder PF-studentene Christian Nilsen

Christian Nilsen ønsket alle velkommen. 

1600-1700: Innlegg fra forbundsleder Arne Johannessen

Lønnskampen: Lønnskampen er en investering for at vi også skal ha det beste politikorpset i framtiden. Vi er den yrkesgruppen ligger på toppen over hvem som har høyest tillitt av befolkningen. Nesten ingen som har høyere tillitt, vi er på 4. plass. Vi har ligget mellom 1 og 4 plass de siste 25 år! Politikerne ligger på samme plass som bruktbilselgerne, sammen med journalistene. Ingen politikorps som har bedre grunnutdanning enn det norske. I tillegg har politiet masse tilleggsutdanning, uten at lønna stimulerer dette heller. Derfor er politikerne nødt til å gjøre noe med dette. Vi ser en flukt fra politiet. Politiets ansatte velger å gå til private og andre sektorer pga lønn. Vi trenger flere søkere pga flukten og fordi flere skal utdannes. Planen er to ekstra klasser i Bodø og to ekstra i Oslo i tillegg til et nytt bygg ved Kongsvinger. Vi er nødt for å ha reell vekst pga de mange som blir pensjonister og slutter. Vi har som mål å komme opp på svensk nivå. De har 1600 flere utdannede i Sverige, korrigert ut ifra innbyggere og kriminalitet.  

Utfordringer: Kultur innadd i etaten. Etikk og moral. Vi har god etikk og moral i politiet, men vi har alt for mange saker i media som er dårlig, som skader oss alle. Dette ødelegger for resten av etaten. Det er et flerkulturelt samfunn i Norge. Ikke alle i politiet har nok kulturforståelse. Ny type kriminalitet som vi ikke har god nok kunnskap om. Dette er blant annet over internett; sjikane via nett, som ikke lovverket tar godt nok innover seg per i dag. Seksualitetskriminalitet er et stort problem. Politikerne kaster for lett ut nye politiske satsningsområder - uten å ta konsekvensene for det. Det blir ikke fulgt opp verken kompetansemessig eller ressursmessig. Vi vil fortsatt ha et svært godt politi i Norge med høy tillitt. Men det må satses mer på kompetanse. Grunn og etterutdanning må bli bedre. Flere fokusområder - bli bedre vektlagt, blant annet kulturforståelse. Mange kan føle seg for utrygge i møte med publikum i de tøffeste situasjonene. Politiet skal gradvis bli tryggere i rollen gjennom gradvis å lære det. Men er vi godt nok forberedt til dette når vi kommer ut av skolen?62 % av PF sine medlemmer har blitt utsatt for vold og trusler. Utfordringene står i kø. Hvis vi skal kunne møte disse på en skikkelig måte må vi ha bedre lønn, for å holde på våre egne og rekruttere nye. 

Vi har også en ny kampsak: Pensjon. Ofte er det de eldste som er mest opptatt av pensjon, men det er jo ikke disse det gjelder for, siden de er sikret dagens pensjonsordning allerede. Det er oss studentene dette berører. AFT - avtalefestet pensjon er viktig overfor sivile medlemmer. Men for oss er det også viktig med særaldersgrensa.Disse to er under press, fordi stortinget sier at alle skal jobbe lenger for å få dagens pensjon. Vi har lovbestemt rett til å gå av når vi er 57 år, men med den nye ordningen til stortinget belønner de, de som jobber lenger. Johannessen er helt sikker på at det blir endringer i særaldersgrensa, fordi stortinget har sagt at ALLE skal jobbe lenger, spørsmålet er; hvor mye lenger er dette snakk om?  

Dagens kamp er først og fremst LØNN:PF har satt i gang en stor mediekampanje som starter mandag 18. februar: Film- vises på kino og div nettsteder, blant annet på www.nrk.no. Radioreklame på P4, 4 forskjellige reklamer.Store avisannonser. 63 aviser. Alle store aviser i fra Altaposten til VG. Det er også intern info om hele kampanjen, den ene er de plakatene som henger rundt på skolene. Vi kan følge hele kampanjen på www.politilonn.no.  Johannessen ber oss alle om å delta i denne kampen. Er det noen som har fått bedre lønn pga media? Nei, men dette er helt nødvendig for å få fram fakta. Folk tror politiet tjener mye bedre. 70 % av befolkningen tror begynnerlønnen vår er på 300-350.000 De tror også at vi får risikotillegg.

Mål: Å endre gjennomsnittslønna fra 320.000 til 400.000, og å få et eget risikoopplegg. PF kjører veldig tydelig i media om at det er et alvorlig paradoks at de som jobber i utlandet enten via forsvaret eller politiet har bedre lønn på en mnd enn politiet i Norge har på ett år. Mens vi i Norge som er disponert for stikk og slag osv, ikke får risikotillegg. Alt i kampanjen er rettet mot Jens Stoltenberg. PF har som mål å sende 11 500 postkort til Jens Stoltenberg den 27. februar. Stoltenberg er så utrolig fornøyd med det norske politiet. Politikerne i Norge er kjempefornøyd med politiet, men de vil ikke betale oss mer, hvorfor ikke? Antageligvis fordi de ikke trenger det siden politiet er så utrolig lojale og ønsker å gjøre en god jobb for enhver pris.Det er virkemiddelbruk som gir oss bedre lønn og ikke media. Rå og tøff lønnskamp. Streik er ikke et godt virkemiddel for dette blir avblåst etter 3-4 dager. Andre virkemiddel som rammer arbeidsgiver over tid vil være mer gunstig. Hvilke dette kan være, skal PF avgjøre på en samling i april. Vi må kjøre så tøft, om nødvendig, så tøft at vi får hele Politiker-Norge på nakken. Se bare på hva heismontørene har fått til! De har klart å heve lønna ved å blokkere heisene i mange viktige bygninger i Norge. Men de fleste klarer å ta trappa og trenger ikke bruke heisen, allikevel fikk heismontørene dette til. Men Norge kan ikke klare seg uten politi! Det er politiet som gjør at vi har et godt demokrati. Om vi lykkes i lønnskampen er helt avhengig av våre medlemmer.   "Hva skal til for at politiet skal fungere igjen"? Dette spørsmålet ønsker vi at Jens Stoltenberg skal stille oss etter lønnskampen vår.  I 1994 sa regjerningen at politiet aldri kom til å få streikerett. Politiet vant til slutt fordi medlemmene sto sammen. Vi må huske at vi har folket i ryggen. 70-80 % av Norges befolkning mener at politiet bør få bedre lønn. At begynnerlønnen vår skal ligge på mellom 300-350 tusen. Det er ikke mye vi forlanger. 80.000 mer enn vi har nå. Politikerne hadde mulighet til å gi seg selv 70.000 mer i årslønn. Begrunnelsen var at de hadde en så utrolig viktig jobb! 

Spørsmål fra salen:

Sentralbanksjefen har vært ute i media og sagt at dersom det kom et voldsomt lønnshopp ble det renteøkning. Hva tenker Arne om dette? Det er klart en problemstilling. Vår lønnskamp ser slik ut: Hovedtariffoppgjør til våren. Rammer for dette. Hvis vi er utrolig gode og får et kjempelønnsoppgjør, får vi 6 % i lønnsvekst. Derfor har vi sagt at vi har en kamp om lønnsoppgjør utenom hovedtariffoppgjøret. Denne kampen starter etter hovedtariffoppgjøret. Men dette er krevende. Vi er avhengig av vedtak fra politikerne. Vi trenger ikke ha det akkurat til høsten, men vi skal ha en garanti og en opptrappingsplan.  

Hva skal GU3 gjøre ved en masseoppsigelse? Ligger vi tynt an? Nei, politiet står med åpne armer for å ta studentene i mot. Masseoppsigelse er i tilfelle det absolutt siste virkemiddel hvis man ikke får det man er ute etter. Inspirert av sykepleierne i Finland; 12500 sykepleiere sa opp sin stilling og fikk et bedre oppgjør.Men man må først ha en jobb for å kunne si den opp. Kanskje det kan være en mulighet å gjøre en avtale med studentene at INGEN av studentene takker JA til en jobb de blir tilbudt.

Hva vil studentene bidra til i en lønnskamp? Dette er en kamp om lønna i framtiden og da forventer Arne at studentene er med. Vi må alle stille krav!Politistudentene er ofte kjempefornøyd hvis de får en jobb, mens studentene i andre sektorer stiller krav. Alle vil få jobb fordi det er så stor mangel.  

Hvilke virkemidler er det snakk om at vi skal ta i bruk?Johannessen vil nødig gå inn på dette nå. Skal ha en debatt på styremøte 5. mars, om ulike virkemidler i ulike faser i denne lønnskampen. Vi må ha en meget god plan! Diskutere virkemidlene de kommer fram til med lokallagslederne i april. Dette skal bli forankret slik at alle lokallagsledere følger dette opp. Politiet skal bære skytevåpen og ha en skytegodkjenning, men vi har ikke risikotillegg! Problemet med streik er at det er ulovlig per definisjon og vi kan bli dømt i arbeidsretten.

Hva er realistisk, hva kan vi forvente?MYE! Ett budskap - sier Arne "hopp" til medlemmene sine, så hopper de og de hopper akkurat så høyt som han ber de om. Slik er det på samtlige årsmøter nå, fordi frustrasjonen har kommet til et punkt der nok er nok. Når vi ser at andre yrkesgrupper har så utrolig mye mer i lønn, er dette irriterende. En frustrasjon som har utviklet seg over tid. Politiet er klare for denne kampen nå.  Rammer for lønnsøkning? Kan ikke få risikotillegg for alle. Dette er umulig. Men får vi 6 % økning, er dette knallgode rammer. Ambisjon å bedre begynnerlønna. Hvis vi får 10.000 på generelt tillegg og får gjort noe på begynnerlønna, er dette veldig bra.   

Hva kan vi forvente av politikerne? Hva er signalene?De tror ikke vi bløffer, de har allerede begynt å bli nervøse. Arne har hatt en samtale med Storberget for en tid tilbake. Arne ba han ta kontakt med Heidi Grande Røs. Dette gjorde han umiddelbart.De skjønner at det er alvor. Men vi har ingen ting å forvente av politikerne hvis ikke vi setter de i sjakk matt. Vi får ingenting gratis!   Hva slags argumenter bruker politikerne for at vi ikke fortjener risikotillegg??"Politikkens ibuende faenskap"! Sier Arne. De er enige med oss, men de gjør ikke noe med det fordi de ser at vi fungerer uansett. Derfor må vi vise de at politiet ikke fungerer uten risikotillegg.  

Vil UNIO stoppe oss?Nei, de er vår hovedorganisasjon og er våre beste venner. Men innad i UNIO er det mange grupper som har gode argumenter og minst like stor støtte blant folket som oss. Dette er blant annet lærerne. Men lærerne forhandler med kommunen, og derfor ingen direkte konkurranse for oss. Sykepleierne er på et 3. område, så heller ikke de utgjør noen stor konkurranse. Penger er det nok av, men politikerne er livredde for å bruke pengene på grunn av rentesituasjonen.  

Hvordan ser du på dette med at 4-6 klasser blir flyttet til Kongsvinger og hvordan kan vi opprettholde et godt studentmiljø? Hva med kommunikasjon mellom studentene og de andre avdelingene? De vil kanskje føle seg sidelinjen. Hva med alle disse trygge rammene man har på en vanlig skole?  Arne skjønner situasjonen. Den ideelle situasjonen vil være å utvide politihøgskolen i Oslo. Men dette er ikke mulig. Ny skole i Oslo tar minst 3 år, og vi kan ikke vente på dette. Denne løsning på Kongsvinger er en midlertidig løsning, mens vi venter på den nye skolen i Oslo. Han ser at det er problematisk i forhold til lærere og miljø, men vi trenger flere politifolk nå!  

Det finnes lokaler i Bodø, hvorfor kan ikke bare alle klassene dit flyttes dit?Arne tror ikke det er mulig å få politisk flertall til å få alle klassene opp til Bodø. Justisministeren er fra Hedmark. Han og mange andre politikere kjemper for å få klassene til kongsvinger.Arne tror det blir en todelt løsning mellom Bodø og kongsvinger. Men dette er ikke helt bestemt enda.  

Er alle skikket? Det er så mange av søkerne som ikke er skikket. Hvordan kan de da ta inn flere? Arne helt enig. Der irriterer han grenseløst at blant annet PHS, POD og justisministere prøver å dekke til denne sannheten. Hvis PHS i fjor skulle tatt opp 550 studenter, hadde det ikke vært nok kvalifiserte. De ryker på vandel, fysikk osv. Dette er faktisk vårt beste argument i forhold til lønn. Det er mange som sier at lønna er grunnen til at de ikke søker. Vi er i dialog og får diskutert virkemiddelbruk.Vi forventer at studentene er med. Han stiller krav til oss. Ikke kom etter 3 år å si dere ikke er fornøyd, med mindre dere er med og jobber for det. Lykke til med en god lønnskamp og lykke til med studiet. Det er kun lønna som er dårlig. "Lønna er egentlig god den, men den burde kommet to ganger i mnd".   

1700-1715: Pause          

1715-1745: Lokallagets aktivitet v/Christian Nilsen

Christian informerer om sakene vi har fulgt opp i høst og fram til nå. 

Det første vi gjorde i høst var at vi deltok på en politisk debatt på Chateau Neuf. Om kriminalitet og straff.Videre har vi vært på møte med høyres to representanter fra justiskomiteen. Vi fikk også lunsj og omvisning. Der framla vi hva vi ønsket å prioritere dette året og i framtiden. Tok opp blant annet at vi ikke hadde skytetilbud eller svømmetilbud. Uken etter hadde vi møte med Jan Arild Ellingsen, fra FRP. Der hadde vi fokus på mangfold, og et samarbeid med journalist og fotografutdanningen. Styret var på tur til København, hvor vi hadde styremøte, sosial teambuilding og diskuterte hvordan det fremtidige styret i PF-Studentene kommer til å se ut.Videre var vi på forbundskontoret og hadde kurs i lønn og tariff. Vi fikk omvisning på PST.Vi har også opprettet en internasjonal kontakt for å bedre samarbeid internasjonalt. Dette har ført til at vi skal til Stockholm å besøke det svenske politiakademiet der. Da får vi se hvordan de har det. Vi har som blant annet som mål med denne reisen å utveksle info, knytte kontakt og fremtidige samarbeidsmuligheter. Vi håper at de kan komme til oss neste gang.  

Hvilke saker har vi fått igjennom?Problemet er at skolen ikke anser oss som et studentorgan på lik linje med studentrådet. I svømmesaken spurte vi om lov fra studentrådet og tok alternative metoder i bruk. Vi sendte brev til daværende midlertidige avdelingsleder Johnny Steinbakk. Sendte kopi til Ingelin Killengren, Knut Storberget med flere.I brevet sto det at vi synes det var dumt at vi ikke hadde mulighet til å trene på svømming i fritiden, når dette er et krav for å få vitnemål.Forbundskontoret snakket direkte med rektor. Og rektor sa dette ikke var noen sak, vi kom til å få svømmetilbud uansett. Dagen etterpå fikk vi det. Det ble dessverre litt dårlig kontakt med Johnny, men vi fikk det til slutt, noe som trås alt var det viktigste.Hadde ikke forbundskontoret snakket direkte med rektor hadde vi nok ikke fått dette igjennom så fort.  Vi har også satt fokus på skytetreningen. Idrettsfolket har jobbet hardt for dette. Takk til Linn Gluggvasshaug.Fikk gjennom denne saken også.  Begge sakene har skapt surmuling og dårlig forhold til ledelsen. Positiv tilbakemeldning fra en student om at vi kjører hardt på slike enkle saker.Vi er ikke valgt for at vi skal være populære i ledelsen, men vi er valgt for å få igjennom viktige saker.  

Saker vi håper å bli ferdig med dette halvåret:

Bierverv - saken: Politimesterne kan bruke skjønn på hvilke jobber vi kan ha ved siden av praksis. Dette blir feil, fordi det må være likt for alle sammen. Det er feil å hindre noen studenter i å ha jobb ved siden av, da vi sliter økonomisk.  Utgitt et høringsforslag hvor vi krever felles bestemmelser om bierverv.Innen høsten skal det komme et rundskriv om felles bestemmelser for dette. Det kan være vi ikke får lov å jobbe i fengsel, men hvert fall lov å jobbe i kassa på Rimi og lignende. Det vil uansett bli likt for alle.  

Pepperspraysaken: POD skulle egentlig komme ut med alternativ måte vi kan bli eksponert for. Dette har de "glemt" å gjøre før jul, som de lovte. Målsettingen deres er at vi skal få pepper til 3.klasse skal ut i leir. Vi skal snakke om dette i styret etterpå og vurdere underskriftskampanje for å få fortgang. Killengren er veldig klar på at politiet skal eksponeres for å få pepper. Arbeidstilsynet mener noe annet, de har en lov å forholde seg til.  

Pistolsaken: PHS har nå utdannet nok instruktører og har nok pistoler. POD sier at fra leir i GU3 skal få skyteopplæring i pistol. Kapasiteten er på plass, alt skal være på plass.Christian skal grave litt i akkurat hvordan det vil fungere når 3 klasse går ut i leir. Får de pistol med en gang? 

Ny undersøkelse om verneutstyr. Det er en reel forbedring, men det er noen distrikter som fortsatte er trege. Undersøkelsen viser at politiet fikk et år på å forbedre denne situasjonen. Hvis ikke dette skjedde skulle politihøgskolen vurdere om de skulle ta over utstyret, slik at vi får utdelt dette i grunnpakken på skolen. Analysen viser at distriktene har blitt bedre. Vi har vedtak i styret på at politihøgskolen har ansvar for at studentene er utstyrt fullt ut.  

En student mener at svømmesaken og skytetilbud er småsaker i forhold til pepper og pistol. Er det ikke fjollete å involvere justisminister og lignende i slike småsaker, når man har mye viktigere saker? Dette er en utfordrning. I svømmeasken er få involverte. Mens i verneutstyr saken er det så mange flere og det er en mye større sak. Det er ikke like enkelt å banke igjennom en løsning som koster mangfoldige millioner, i forhold til noe skolen må betale noen tusen for.  Vi som tillitsvalgte har vanskelig for å gå direkte til POD. Må gå gjennom forbundskontoret.

Hvordan kan vi som studenter angripe POD? Vi vet hvordan vi skal gå til politikerne og ledelsen, og da er det kanskje lettere å gå til disse. Vi sender sakene til POD og så hører vi ingenting. Tar år å behandle en sak. Mye byråkrati. For at vi skal få pepper må POD senke sine krav, gjøre en utprøvning og kjapp evaluering og vise at dette ikke er skadelig på øynene, først da kan vi få pepperen.  

Nestlederen vår, Henrik Holst, skal treffe Arne Johannessen på onsdag, for å diskutere hva vi studenter er villige til å gjøre. Henrik er åpen for å få innspill fra studentene om hva de faktisk er villig til å gjøre. Er de villige til å si fra seg en jobb de har fått tilbud om?Jo flere som er helt hundre prosent klare på at de kommer til å si opp fordi de er solidariske, og sikker på at dette er den viktigste kampen. Usikkerheten er skummel, derfor må det bli stor oppslutning om hva man faktisk vil.  Henrik kommer ikke til å skrive ut en sjekk hvis ikke han har dekning fra studentene i ryggen. Da kommer politikerne til å le av oss.  

Hva med de jobbtilbudene vi får nå?  Alle må selvsagt søke på jobb og takke ja til jobben, men første dag på den arbeidsplassen man kommer på må man snakke med de på jobben og høre hva som skjer i kampen. Følg veldig godt med på hva som skjer, anbefaler Henrik. Hvis ingen søker sommerjobb vil dette få alvorlige konsekvenser. Finne en del virkemidler på hva man er villige til å gjøre. Å miste en sommerjobb er kanskje ikke like stor belastning som å si opp en fast jobb. De beste vi kan råde med er å følge de som er på arbeidsplassen. Er ikke studentene enig med det vi foreslår, blir det ikke noe av! 

Hvor viktig er lønn for oss? Man kan være så redd for å miste jobben og at noen andre tar den fra deg. Men tror ikke dette vil være så stort dilemma som det kan virke som, fordi på en arbeidsplass kan det være stemning for noe helt annet.  Vi må se på virkemidler før mai. Noe vi kan bruke samlet mens vi går her på skolen. Det er ikke nok at bare studentene sier opp sommerjobben sin, men alle ansatte må gjøre noe.  Postkort kampanjen blir en god test for å se hva studentene mener om lønnskampen. Hvis bare 30 studenter møter opp, skjønner vi at lønnskampen er laber. Dette blir første prøvetaket.  Vi er helt i oppstartsfasen. Henrik skal på første møtet snart og har ansvaret for organiseringen for dette! Kom til oss med innspill, vi trenger det.    

Ingunn Eik
Sekretær