I 1976 ble arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid gitt en øvre grense på 36 timer per uke. Metoden og avveiningsmomentene for å identifisere "sammenlignbart turnusarbeid" er i praksis de samme nå som da, til tross for at arbeids- og samfunnslivet livet har endret seg betydelig. Ekspertutvalget skal derfor se nærmere på behovet og en begrunnelse for nye regler.

Forskning viser at skift og turnus er helsemessige belastende, spesielt nattarbeid. De helsemessige belastningene for arbeidstakere som hyppig må skifte døgnrytme og ofte har kort daglig arbeidsfri, er store og sammenlignbare med belastningene ved helkontinuerlig skiftarbeid.

Unio mener at dagens metoder for å identifisere turnusarbeid, som er så belastende at den ukentlige arbeidstiden bør reduseres, ikke tar tilstrekkelig hensyn til helsemessige forhold. Det tas heller ikke nok hensyn til ulempene ved kveldsvakter, lange vakter, ubiologiske skift og annet som åpenbart er tyngende for turnusarbeidere. Dette vil etter Unio sitt syn fortsette så lenge en holder seg til lovens relativt rigide system med timetelling hvor et minimum av natt- og søndagstimer i all hovedsak er avgjørende for om den maksimale ukentlig arbeidstid for turnusarbeidere skal være den samme som for skiftarbeidere.

Du finner hele Unio sitt notat under "Last ned" på venstre side.