Unios hovedkrav i KS-oppgjøret er derfor at utdanningsgruppene innenfor helse, omsorg og utdanning prioriteres. – Oppgjøret må få en større økonomisk ramme enn privat sektor slik at en både kan heve lønnsnivået og kompensere for etterslepet, sier Hjetland. Gode tjenester i kommunene forutsetter medarbeidere med kompetanse og utdanning.

– Det er en særlig utfordring at skoleverket har hatt en mindrelønnsutvikling fire år på rad. I dette oppgjøret må mindrelønnsutviklingen i skoleverket snus, sier Hjetland.

Likelønnsutfordringen er størst for kvinner med inntil 4 års høyere utdanning, og lønnsgapet har økt de siste ti årene. Unio mener utdanning må lønne seg - også for kvinner i offentlig sektor.

– De kvinnedominerte utdanningsgruppene i Kommune-Norge har vesentlig lavere lønn enn sammenliknbare grupper i privat sektor. Vi forventer at dette lønnsgapet blir mindre etter årets oppgjør, sier Hjetland.

Offentlige tjenestepensjonsordninger og AFP må videreføres som minst like gode ordninger som i dag. – Vi legger til grunn at vi skal få et godt AFP-resultat for ansatte i offentlig sektor, og vi mener at resultatet fra LO-NHO-oppgjøret gir en bra plattform for å få det til, sier Helga Hjetland.

Unio krever et stort prosentvis generelt tillegg og ytterligere heving av minstelønnssatsene. I tillegg vil Unio blant annet kreve:

• god lønnsutvikling for lederne
• større likeverd mellom partene i lokale forhandlinger
• redusert bruk av deltid og styrket rett til heltid
• bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid
• innføring av ny minstelønnssats etter 16 år

 Unio vil senere i oppgjøret konkretisere sine krav.

For mer informasjon kontakt:

Helga Hjetland, leder Unio kommune, 917 77 917
Christian-Marius Stryken, kommunikasjonssjef i Unio, 920 32 407