1. For liten økonomisk ramme
Den økonomiske rammen ble for liten. Staten var i alt for liten grad villig til å imøtekomme kravet om en økonomisk ramme på 7 prosent som hovedsammenslutningene LO stat, YS stat og Unio gikk inn i forhandlingene med.

Disse hovedsammenslutningene oppnådde dermed ikke gjennomslag for at det dokumenterte lønnsetterslepet grupper i offentlig sektor har i forhold til sammenlignbare grupper i privat sektor, må reduseres.

2. Høytlønnsprofil
Staten la opp til en helt annen profil/innretning enn det hovedsammenslutningene krevde i starten på oppgjøret. Staten la opp til en profil, der en liten gruppe høytlønte ville kommet svært heldig ut og mye skulle legges ut i lokale forhandlinger.

3. Ikke justeringsoppgjør
For hovedsammenslutningene har det også i dette oppgjøret vært helt sentralt å beholde alle de tre elementene; sentrale tillegg, sentrale justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger. Staten la ikke opp til at det skulle være et sentralt justeringsoppgjør, men kun sentrale tillegg og lokale forhandlinger.

Hovedsammenslutningene ser justeringsoppgjør som helt nødvendig for å kunne foreta relative endringer i lønnsforholdene for grupper av arbeidstakere som er alt for lavt lønnet.

4. Ingen AFP-løsning
Det foreligger ingen løsning for AFP-ordning i staten. Det har vært en arbeidsgruppe som har arbeidet med dette i forbindelse med forhandlingene, men man er fremdeles langt fra en løsning.

5. Liten forhandlingsvilje i arbeidsgrupper
Øvrig arbeidsgrupper: arbeidsgruppe på seniorpolitikk og arbeidsgruppe på fellesbestemmelsene. Også i disse arbeidsgruppene var det liten framdrift, noe hovedsammenslutningene mener er statens ansvar.

6. Kvinner/likelønn neglisjert
Kravene for kvinner og likelønn ble ikke imøtekommet av staten.