1. PF har som mål å øke snittlønnen med 80 000 kroner for noen grupper - hvordan kan dere være fornøyd med 16 000?

16000,- er bare ett skritt på veien til målet. I tillegg kommer vår andel av en justeringspott på 500 millioner (vi blir ikke med på fordelingen hvis vi streiker), samt avsatte potter til hvert politidistrikt (lokale forhandlinger) som utgjør rundt 700 millioner til sammen. Dette vil for mange i pb-gruppen gi lønnsøkninger på mellom 30.000 og 40.000 kroner i 2008.

Så starter kampen for et risikotillegg - og målet skal være nådd innen 2010. 

2. Hva får jeg i justeringsforhandlingene og lokale forhandlinger?

Det er ikke mulig å si nå, fordi disse forhandlingene ikke er gjennomført ennå.

Dersom alle får likt, vil justeringspotten gi ett trinn til hver enkelt. Men vi har som mål å ta ut mer enn prorata tilsier (altså mer enn den andelen vi normalt skal ha ut fra hvor store vi er) - hvilket vi tydelig har signalisert, blant annet gjennom mediekampanjen.

Det ligger enda mer penger i de lokale pottene, men der er det opp til hvert enkelt politidistrikt og PFs lokallag å komme frem til en fordeling av disse. Derfor er det ikke mulig å si noe konkret om HVOR mye den enkelte vil få nå.

3. Hvorfor uravstemning før vi vet hva den enkelte får ut av justeringsoppgjøret og lokal pott?

Resultatet av de sentrale forhandlingene er det man stemmer over i uravstemningen. Slik er tariffsystemet i staten, og det er det ikke noe å gjøre med i en håndvending.

I de sentrale forhandlingene besluttes det hvor mye penger den enkelte skal få i generelt tillegg. Videre om det skal være justeringspott (staten ville ikke ha det i år) og størrelsen på denne, samt hvor mye penger det skal settes av til lokale forhandlinger.

Men fordelingen til den enkelte arbeidstaker blir altså gjort i forhandlinger som foregår etter uravstemningen.

4. Er justeringspotten på 500 millioner kun for politiet?

Nei, justeringspotten på 500 millioner skal fordeles på alle grupper i staten.

5. Den lokale potten på 700 millioner, er det bare for politiet?

I tariffoppgjøret som ble avsluttet fredag 23. mai, ble det bestemt at 1,4 prosent av lønnsmassen skal gå til lokale forhandlinger. Det innebærer at man i hvert politidistrikt tar 1,4 prosent av den summen som blir utbetalt til lønn i distriktet og fordeler dette på de ansatte gjennom lokale lønnsforhandlinger.

1,4 prosent av det beløpet som betales ut i lønn for hele staten er ca 700 millioner. Slik er "lokal pott på 700 millioner" oppstått.

6. Hvorfor har PF sentralt så stor tro på at politiet skal ta ut mye i justeringspott?

I opptakten til tariffoppgjøret, har PF greid å markere at det er svært stor lønnsfrustrasjon i politiet. Vi har fått tilbakemeldinger fra sentrale politikere, fra de andre forhandlingspartene og sentrale folk i det kriminalpolitiske miljøet at de har skjønt budskapet. Dermed mener vi at vi har beredt grunnen godt før forhandlingene starter.

7. Hva var vitsen med å bruke så mye penger på en mediekampanje, når vi ikke får noe igjen?

Tariffoppgjøret er ikke over. Vi har både et justeringsoppgjør og et lokalt oppgjør igjen.

Justeringspotten skal fordeles mellom alle i staten. Dermed er det veldig viktig posisjonere seg før denne kampen. Det har PF gjort blant annet gjennom mediekampanjen. Vi har fått fram at det er stor lønnsfrustrasjon blant våre medlemmer og at vi forventer en stor del av "justerings-kaka" til PF.

Vi har også fått tilbakemeldinger fra sentrale politikere, fra de andre forhandlingspartene og sentrale folk i det kriminalpolitiske miljøet at de har skjønt budskapet. Dermed mener vi at vi har lagt et godt grunnlag før forhandlingene i juni, blant annet ved hjelp av mediekampanjen.

8. Hvis PF går ut av Unio, får vi ikke være med å forhandle da?

Tariffsystemet i staten er slik at det er hovedsammenslutningene som sitter ved forhandlingsbordet. I staten er hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne.

Dersom PF hadde stått utenfor Unio, måtte vi godtatt det hovedsammenslutningene ble enige om.