Utvalget anbefaler at det opprettes en landsdekkende spesialenhet for sedelighetssaker, Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). De mener en ny sentral enhet vil fungere som drahjelp i den endringsprosessen som etter utvalgets oppfatning må til i norsk politi. Ordningen vil dessuten sikre at samtlige anmeldelser får den oppmerksomheten de skal ha.

Politiets Fellesforbund mener en slik sentral enhet bare vil kunne ta en brøkdel av sakene, og at politidistriktene er de som må etterforske og sluttføre hovedtyngden av sakene. Overgrepene oppstår ute i distriktene og det er der kompetansen og ressursene først og fremst må være. Det er likevel nødvendig å øremerke noen koordineringsstillinger sentralt som sørger for kompetansekartlegging og kompetanseheving som gjør at alle politidistrikter til en hver tid har nødvendig kunnskap på området.

Utvalget foreslår å opprette et eget SO-team eller koordinatorer lokalt. Dette mener Politiets Fellesforbund er et godt, men urealistisk forslag fordi det vil kreve store ressurser. Politiet har mange saksområder som skal prioriteres, og slike team må tilpasses saksomfanget i det enkelte politidistrikt. Det må tilføres ressurser til politidistriktene før en beslutter å iverksette en slik satsning, hvis ikke vil det gå utover forebyggende arbeid, bekjempelse av annen kriminalitet som blant annet vold i nære relasjoner, organisert kriminalitet, trafficking, seksuelle overgrep mot barn, økonomisk kriminalitet og hverdagskriminalitet.

Politiets Fellesforbund synes det er svært positivt at Voldtektsutvalget setter offeret i fokus når det gjelder saksbehandling, bistand og kostnader. Et av forslagene er at mottak av oppfølging av voldtektsofre skal være kostnadsfritt. Dette vil kunne føre til at flere over tid ønsker å anmelde sitt overgrep samtidig som flere får behandling for å forebygge eventuelle senskader.