– 120 nedlagte lensmannskontor gir 20 patruljer

– 120 nedlagte lensmannskontor gir 20 patruljer

Tall Politiets Fellesforbund har regnet seg frem til viser at de 120 lensmannskontorene som skal legges ned bare vil erstattes av 20 patruljer ute i distriktene.

– Våre beregninger er gjort på bakgrunn av tall fra Politidirektoratet, og omhandler cirka 500 personer. Omgjøres det til politipatruljer får vi rundt 20 patruljer på landsbasis. Jeg kan vanskelig kan se at det i seg selv vil skape et lokalt forankret politi og at man skal kunne klare å jobbe mer forebyggende med de enhetene man nå får. Det blir særdeles lite og særdeles vanskelig, og særlig med tanke på at dette skal være på landsbasis, sa forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund, da han gjestet «Nordlunds kvarter» på Nationen TV på fredag.

Ikke lokalt forankret politi

Målet med politireformen har vært mer tilstedeværelse og et lokalt forankret politi, en nærpolitireform, men Bolstad er redd dette ikke blir utfallet av reformen.

– Vi skal være forsiktig med å konkludere, men det er derfor vi sier ifra nå. Den retningen vi ser reformen nå går i er feil retning, så per i dag synes jeg det blir feil å kalle det en nærpolitireform - dessverre, sier Bolstad til Nationen TV.

Ikke nok med politikontakt en gang i uka

På kommentar om at Politidirektoratet legger opp til at de lensmannskontorene som legges ned skal erstattes med politipatruljer med lokal kompetanse og en politikontakt som besøker kommunen en gang i uka, er Bolstad klart på at dette ikke er tilstrekkelig.

– Det holder ikke. Det er ikke en fasit, men en slags konklusjon fra vår side. Det må være langt flere politi ute i lokalsamfunnet. Du må være lokalt forankret, til stede og en naturlig del av nærpolitiet, hvis ikke klarer du ikke å jobbe forebyggende heller. Hvordan kan du jobbe forebyggende når du sitter ti-femten mil unna den kommunen du skal jobbe forebyggende i, spør Bolstad i Nationen TV.

Politifolk reagerer på reformen

Politidirektøren la i januar frem det nye kartet over Politi-Norge, og kritikken mot reformen har mange steder vært høylytt og tydelig. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at bare 13 prosent av politifolkene som svarte på undersøkelsen tror reformen vil oppfylle regjeringens mål om mer synlig og tilgjengelig politi.

– Hvis vi tar en ny undersøkelse nå så tror jeg at jeg kommer til å treffe med det jeg sa, nemlig at tallene kom til å se enda dårligere ut enn de gjorde sist. Vi ble lovet at vi skulle bli mer robuste, det ikke skulle være en sparereform, at det skulle være en nærreform, at det ikke skulle stå på pengene og at det skulle bli bedre for befolkningen, men her begynner det å lugge litt. Det må skje en endring nå, hvis ikke risikerer vi flere slike dårlige målinger, og det er det ingen som er tjent med, sier Bolstad til Nationen TV.

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) avfeide tilbakemeldingen undersøkelsen gav, og mener den er utdatert fordi den ble gjennomført for et halvt år siden.

– Min kommentar er at du skal være veldig forsiktig med å avfeie en undersøkelse som nesten 6000 har svart på. Også er det viktig å vite at i utgangspunktet er ikke politiet imot å bli bedre eller imot endringer. Utgangspunktet i reformen var at det skulle være kvalitet først, så økonomi og framdrift, også havner faktisk det med kvalitet nederst, og da er det nok noen som begynner å bli litt i tvil om dette er det som var utgangspunktet, sier Bolstad til Nationen TV.

Blir matt av tallene til Politiets Fellesforbund

Nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Anders Werp, sier til Nationen at han blir matt av regnestykkene til Politiets Fellesforbund.

– Senest i går fikk jeg melding fra politiet i Buskerud, som styrker bemanningen i Hallingdal med fire personer som følge av reformen - det medfører en dobling av patruljetjenesten. Jeg tror man må gå litt mer nyansert inn i tallene enn det Politiets Fellesforbund her gjør. Jeg blir litt matt av disse regnestykkene. Politiets Fellesforbund har vært involvert i reformen hele veien. De skal selvfølgelig ikke ta ansvar for antall steder og plassering, det ligger til politidirektøren. Men selve reformen, inkludert en klar forventning fra om at antallet tjenestesteder skulle ned, har Politiets Fellesforbund vært med på, sier Werp til Nationen.