Snuser seg til en tryggere hovedstad

Snuser seg til en tryggere hovedstad

Månedens PFer deles mellom Sigvald Jenssen og politihunden Pluto.

Politibetjent og Månedens PF’er Sigvald Jenssen har ikke verken bedre nese eller ører enn politibetjenter flest, men med hjelp av den firbeinte kollegaen Pluto finner han flere savnede personer enn den gjengse politimann, og kan bite seg fast i skurkene som prøver å rømme fra lovens lange arm.

 

Reforhandlingene av hundeavtalen har startet – hva mener du er det viktigste i denne?

– Jeg er veldig spent på utfallet her, for Politidirektoratet har vel ikke sagt opp avtalen uten grunn. Det er neppe for å gi oss så veldig mye bedre betingelser. Vi må kjempe for det vi ønsker å få. Tidligere har ikke transport vært et tema i avtalen, men å få kompensert for bompenger og lignende bør vi få. Vi bør også få tilbakebetalt for utgifter vi må ha, som sikkerhet rundt hunden med hundegård og lignende. Det er fordeler og ulemper ved at man nå skal fase ut privateide hunder og at staten skal eie politihundene. Jeg er bekymret for om engasjementet og samholdet i hundetjenesten vil bestå, hvis ikke faller veldig mye på arbeidsgiver. Vi eldre må overføre tradisjonen med å møtes på fritiden og trene hundene og drikke kaffe og hygge oss sammen. Vi må fremme «hundesaken». Per nå er vi avhengig av dette engasjementet og vi vil tjene på å hegne om det, sier hundefører Sigvald Jenssen. Han trekker frem det private initiativet som i sin tid kjøpte Sæter Gård og på dugnad lagde i stand hundeskole der oppe.

– Dette viser det engasjementet som ligger i hundeførerne i politiet, sier han stolt.

 

Hva er det du liker best med jobben din her i hundetjenesten?

– Før likte jeg best det å lykkes med egen hund, men nå som jeg har fått mer instruktøransvar, så synes jeg det er ufattelig kult når jeg ser at ting fungerer med andre hunder som jeg vet at jeg har hatt en finger med i spillet på å utvikle. Da blir jeg glad, ja nesten rørt. Det er så ufattelig kult å jobbe med hund, og vi har et stort spekter av oppgaver i hundetjenesten. Vi har USAR-hunder, som er eksperter på å finne mennesker og gjenstander i raste bygninger, jordras, eksplosjoner og lignende. Vi har hunder som er spesialtrent for skarpe oppdrag og demonstrasjonshunder. I tillegg til narkotikahunder og generelle politihunder. Jeg er heldig som får være med å utdanne disse hundene, sier Jenssen.

 

Er det noen spesielle utfordringer dere opplever?

– Jeg tror vi i hundetjenesten har det veldig godt. Det er jo takket være god ledelse, både faglig- og administrativ ledelse. Det er jo under sånne forhold at arbeidsforholdene også blir gode. Jeg tror vi er veldig heldig i hundetjenesten.

 

I september deltar flere fra Oslo i NM for politihunder i Stavanger – hvilke forventinger har du til det?

– Dette er et veldig tradisjonsrikt arrangement. Her samles hundeførere fra hele Norge til litt alvor, men mest moro. Det aller viktigste er at dette er et treffpunkt for oss som jobber med dette, og de er det dessverre ikke så mange igjen av. Det er nesten ikke så viktig hvem som vinner, bare Oslo vinner lagkonkurransen, ler Jenssen.

Han har selv deltatt i NM de tolv siste årene, men mangler fortsatt den aller gjeveste plasseringen.

– Ja, jeg har fått alt fra andreplass og ned til nesten signering av lista. Men resultatene i NM gjenspeiler ikke at jeg er så veldig fantastisk hundefører, men jeg er ikke helt «ræva» heller. Dressurteknisk er Pluto, hunden min veldig flink, men han er ikke så veldig flink i gata. Det er ikke alltid de går hånd i hånd. Når man driver med dyr er fallhøyden stor, man kan være superfornøyd det ene øyeblikket og helt oppgitt i neste øyeblikket. Jeg er heldig som havnet i hunderiet – jeg kunne egentlig havnet hvor som helst i politiet. Vi som jobber her er jo først og fremst politifolk og ikke hundefolk. Men det er klart, jeg elsker jo Pluto, sier Jenssen om sin fire år gamle firbente venn.

 

Hvorfor jobber du i politiet?

– Det er egentlig veldig tilfeldig. Jeg søkte Politihøgskolen etter militæret, også er det jo sånn at når du først er kommet inn i politiet så blir du jo gjerne her. Det er et trygt og godt arbeidssted med veldig ordnede former. Politiets Fellesforbund er en del av årsaken til det.

Staten er et bra sted å jobbe. Det er ikke så lukrativt lønnsmessig, men lønn er ikke det viktigste for meg. Et godt arbeidssted, et godt arbeidsmiljø og at det er en mening med det jeg gjør, samtidig som jeg har det gøy er det som betyr mest, sier Jenssen.

 

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– På tross av at jeg jobber mye med dyr, så er det beste med å jobbe i politiet at det har med mennesker å gjøre. Å være på ordenspatrulje og i kontakt med folk gir meg mye. I politiet møter du hele spekteret, alt fra å vise turister veien til å møte mennesker i depresjon og nød. Det synes jeg er veldig interessant, sier Jenssen.

 

Hva er politiets viktigste oppgave i dine øyne?

– Politiets viktigste oppgave er å bekjempe kriminalitet og opprettholde ro og orden. Vi skal hjelpe til ved nød og ulykke, og vi er til for publikum. Det må vi prøve å være på best mulig måte. Derfor er det viktig at de midlene vi blir tildelt blir brukt på en måte som er til det beste for publikum. I England sier de at politiet er Public Servant, det mener jeg vi er her i landet også. Serve and protect. Politiet er til tjeneste for publikum. Min opplevelse er at nærpolitireformen skal sørge for at politiet blir billigere enn tidligere, men jeg mener det er tvilsomt at det blir bedre politi av det. Det har jeg ikke tro på. Ei heller har jeg tro på at det blir noe nærpoliti. Mindre politi i gatene og i distriktene er nok dessverre heller det vi vil se. Det kommer nok til å gå bra, men vi må trolig justere kursen igjen om noen år, sier Jenssen.

 

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Vi lever heldigvis i et samfunn som det er godt å være i, hvor vi stort sett er snille med hverandre. Men dessverre ser vi også at vi får et mer segregert samfunn, der deler av befolkningen distanserer seg fra resten av samfunnet. Dette er fryktelig dumt, og skaper mye problemer. Dette er starten på det svenskene erfarte for noen år siden, selv om vi ikke kommer til å få helt de samme forholdene ettersom Sverige er mye større. Men så lenge det ikke er polisiær eller politisk vilje til å sette i gang tiltak rundt Groruddalen, Mortensrud og Holmlia vil dette utvikle seg. Det bør iverksettes tiltak som at politiet er til stede i områdene, ikke bare når det skjer noe, men for å bli kjent med folk. Nå er det ikke i nærheten av nok folk til at dette kan prioriteres, og det vi ser er at ungdomsmiljøet hardner til. Det har blitt verre de siste årene, og vi trenger at politiet er til stede for å ha kontroll, sier Jenssen.

 

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?

– Ja, det har jeg gjort flere ganger, for jeg har jo også hatt min motgang, og da er det lett å tenke i de baner uten at jeg vil gå inn på årsakene til at jeg har vurdert å slutte. Jeg er glad for at jeg fortsatt jobber i politiet og har en meningsfylt jobb. Jeg er ikke en av de som føler meg som politi 24/7, men skjer det noe på fritiden som gjør at jeg må trå til så gjør jeg jo selvfølgelig det. Men ellers er jeg flink til å skille mellom jobb og fritid, sier Jenssen.

 

Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til Politiets Fellesforbund, og synes det er en trygghet å vite at det alltid er noen som jobber for mine saker. Jeg mener vi får betalt utfra hva vi legger ned i lønnsarbeidet lokalt, og det er vanskelig å hevde seg i Oslo. Å ha en grei lønn handler om selvfølelse og selvrespekt. Å få gjennomslag for det kommer ikke gratis og det må gjennom PF. Jeg har vært med på saftige konflikter, som da vi i hundeavtalen i 2004/2005 fikk en slikk og ingenting, og det hele endte med at vi trakk hundene våre. Da fikk vi god hjelp av PF. De er en lagspiller, som er der hvis vi trenger dem.