Politiet trenger flere «Harry Hole» og «Cato Isaksen»

Politiet trenger flere «Harry Hole» og «Cato Isaksen»

Ulf Erik Strand er etterforsker ved Elverum politistasjon, og stortrives med den viktige jobben i politiet. Men i norsk politi er det svært få som vil vært politiets svar på Harry Hole, selv om etterforskeryrket er svært populært i litteraturen. Det håper Strand at det nå gjøres noe med.

Hvordan er kapasiteten på etterforskere hos dere?

– Det er lett å se at vi trenger flere etterforskere, selv om driftsenheten har kontroll på resistenssituasjonen på etterforskningssiden, og det er ingen sakstyper som er ute av kontroll. Men ved å ha flere etterforskere så kunne vi ha gått mer i dybden av sakene, for det er ikke tvil om at mange saker i dag avsluttes for tidlig fordi det ikke er ressurser til å grave dypere i de. Vi kunne startet etterforskning av flere saker selv. Nå har vi ikke kapasitet til det, så selv om en sak kanskje avdekker noe annet så kan vi ikke gjøre noe med det – noe som betyr at vi avdekker mindre kriminalitet enn hva vi kunne ha gjort. I tillegg skal man ikke glemme viktigheten av å ha litt bedre tid i hverdagen, og faktisk ha muligheten til å evaluere seg selv og sakene man har jobbet med. Det er den eneste måten man kan utvikle seg på og bli dyktigere i jobben sin, sier Strand.

Saker blir liggende for lenge

Hvor viktig er det å ha nok etterforskere i politiet?

– Når min driftsenhet og krimsjefen avgir meg til større etterforskningssaker i Innlandet så er det færre for han å ta av, og dermed er det færre til å løse sakene som er her på Elverum. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det bare er de trivielle sakene som blir liggende, men det er jo ofte de som er de letteste og raskeste å løse, så det er mange alvorlige saker som også blir gamle. Disse er jo komplekse, krever mer tid og kanskje flere ressurser. Det er derfor en god blanding av saker som blir gamle. Elverum er flink til å ha kontroll på porteføljen sin. Vi er brukbart bemannet, men hadde vi hatt flere etterforskere så kunne vi ha løst og oppklart flere saker og raskere, samt avdekket og opprettet flere saker.

Han synes det er særlig ille når etterforskningskapasiteten gjør så enkelte saker ikke blir rørt på lang tid.

– Vi er jo i ofte direktekontakt med publikum, og selv om det er forståelse for at en sak ikke er løst en uke etter en anmeldelse, så er det klart det er belastende for publikum å vente. Det verste er når saken blir liggende brakk og det ikke skjer noe. Jobbes det jevnt og trutt med den er det forståelse for at et kan ta tid, men om saker får for lang liggetid så kan det gå på tilliten løs og rettssikkerheten løs. Vitner husker dårligere, spor er borte og det kan få betydning for straffeutmålingen. Derfor er det også så viktig at hele kjeden henger med, både etterforskere, politijuristene som må ha kapasitet og statsadvokaten og retten, sier Strand.

Etterforskningsløft trengs fortsatt

Hvordan merker dere noe til etterforskningsløftet som er lovet?

– Det er flere nye ting som er kommet som jeg antar er et resultat av etterforskningsløftet. Blant annet er det for første gang i høst vært innført tre obligatoriske opplæringsdager for etterforskere, og fra 2018 skal det være flere slike kursdager. Det er kjempebra. Det er alltid kurs i politiet, men det er vanskelig å få plass. Så dette er veldig bra og like viktig for oss etterforskere som innsatstrening for vakt og beredskap. Samtidig er det jo litt problematisk også, fordi jo flere dager som går med til opplæring jo flere dager er det med færre etterforskere på jobb. Her i Elverum er også vi etterforskere en del av vakt og beredskap og må delta på de obligatoriske IP-opplæringskursene. Det er mange dagsverk og får følger, samtidig som opplæring og kursing er viktig. Hadde vi vært flere etterforskere ville det ikke vært så sårbart, sier Strand.

Han er også fornøyd med at enklere kriminalsaker kan løses raskere.

– Politiarbeid på stedet har vært viktig. Selv om det er myntet på vakt og beredskap har det betydning for oss også. Flere saker er jo nesten ferdig etterforsket når de kommer inn nå, og kan gå rett til politijuristen fordi avhør og alt er gjennomført. Det frigir ressurser til å jobbe med større saker. I løpet av året har også politiets datasystem, hvor man ser straffesaker, blitt nasjonalt. Hvor jeg før bare kunne se mitt distrikt har jeg nå tilgang på informasjonen nasjonalt. Det er kjempeflott fordi det fører til at om vi pågriper en omreisende kriminell her på Elverum, og han er mistenkt for en sak i Oslo, så kan jeg avhøre vedkommende om begge sakene. Så at datasystemet er gjort bedre er viktig. Digitalisering av straffesaker er også nytt og viktig. Høsten 2016 gikk det for første gang en sak i Sør-Østerdal tingrett med digitalt aktorat. Et felles straffesaksinntak vil også bli nyttig, Vi starter med dette fra 1. januar, men først fra 1. april vil det være ansatt noen til dette. Det er viktig at det ressursettes riktig – for da har jeg troen på at det effektiviserer. Det bør være erfarne etterforskere som kan starte de viktige innledende fasene av en etterforskning, samt straksetterforskning. Så det er mye bra som er på gang, men jeg vet også at det har vært nevnt å høyne status, øke kompetansen og tiltak for rekruttering til etterforskningsfeltet, men det har jeg ikke sett noe til. Jeg håper det jobbes med dette, sier han.

Arbeidsvilkår like viktig som lønn

Hvilken intensiver mener du er viktig for at flere skal få lyst til å bli etterforskere?

– Dette går jo på det som har med gode arbeidsvilkår å gjøre. Det handler om å ha en passe arbeidsmengde, ikke rolige dager, for det er ikke hverdagen for en etterforsker, men dager hvor man føler at man har hodet over vannet og kan jobbe godt med de sakene man har. Det handler om at vi må få inn rett kompetanse som behersker faget og som vet hva man skal gjøre. Det handler om å ha mulighet til å ha en veilederfunksjon, eller en mentor å jobbe med, og generell kompetanseheving. Vi må ha riktig utstyr som er spisset mot etterforskning.

Strand mener det må et løft til.

– Jeg føler ikke at når vi lyser ut en jobb på etterforskning nå så er det noe folk higer etter å søke på. Det er ofte unge og lite erfarne betjenter som søker på jobbene, og det i seg selv er jo et signal om at statusen ikke er så høy. Både lønn og kompetanseheving vil gjøre noe med statusen og gjøre det mer attraktivt, vi får se at vi verdsettes. Når det gjelder etterforskning så er det ikke sånn at et politihode er et politihode. Det kreves et visst talent for nettopp denne delen av politiyrket. Man må være nysgjerrig på en positiv måte, samle mest mulig relevant informasjon fra alle sider av saken og evne og dokumentere informasjonen. Så må man følge opp og sette informasjonen i et system. Avhør kan generere nye oppgaver og man må oppdage dette. Mange av de unge som søker seg hit er kjempetalent når det kommer til etterforskning. Problemet er bare at det er vanskelig å holde på dem. Lyses det ut en stilling på vakt og beredskap er det vesentlig bedre lønnsbetingelser, og sjansen for et høyere lønnstrinn er større. Vi har ikke de samme gulrøttene som for eksempel UEH-tjeneste, veilederfunksjoner og lignende som er med på å trekke lønnstrinnet opp. Det forsvinner derfor veldig mange unge ut fra etterforskning. Jeg har flere eksempler på unge som velger operativt i stedet. For at det skal bli mer attraktivt å drive med etterforskning er det viktig å gjøre noe med lønna, den må være riktig i forhold til ansvar og oppgaver. I tillegg er arbeidsvilkårene viktig. Det må være nok ressurser til intern og ekstern kompetanseheving, sier Strand.

Ikke angret et sekund

Hvorfor jobber du i politiet?

– Jeg hadde egentlig ikke planer om å jobbe i politiet, men etter to år i Forsvaret så søkte jeg både på Krigsskolen og Politihøgskolen, og kom inn på Politihøgskolen. Jeg har ikke angret et sekund på det etter at jeg startet med studiene. Jeg trives med å jobbe med folk, og politiet utgjør jo ofte en forskjell for folk og de setter ofte veldig pris på den jobben vi gjør, sier Strand.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Variasjonen, at det er utfordrende og at jeg får brukt meg selv. Det å jobbe i politiet er på ingen måte plankekjøring, man må hele tiden vurdere hvordan man skal løse oppgavene. Vi får jo hele tiden tilbakemelding fra publikum på den jobben vi gjør, både når de er fornøyd og når de ikke er fornøyd. Heldigvis er det flest av de som er fornøyd. Det er godt å løse en sak og sørge for at en fornærmet får igjen tjuvgodset som ble stjålet, eller stanse at barn blir utsatt for overgrep. Jobben er veldig meningsfylt, sier Strand.

Grundig etterforskning viktig

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?

– Jeg synes politiet har masse viktige oppgaver, men det å forebygge, skape trygghet og etterforske er de tre viktigste synes jeg, dette omfavner nesten alt vi holder på med. Som etterforsker er jeg med på alle de tre bitene. Hvis jeg avdekker overgrep så forebygger jeg ytterligere overgrep, eller om jeg avdekker rusmisbruk blant ungdom så kan jeg kontakte barnevernet. Unge lovbrytere/narkotikabrukere kan som en del av straffen få oppfølging av konfliktrådet, eller politiet, i form av blant annet urinprøvekontrakter, noe som igjen kan bidra til å forebygge at en kriminell karriere får utvikle seg. Selv om etterforskning er noe som skjer etter at noe har skjedd, så er det også med på å avdekke kriminalitet og hindre nye situasjoner – grundig etterforskning er derfor viktig, sier Strand.

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Det er helt klart omorganiseringsprosessen og utfordringen med å fullføre den på en god måte, slik at alle deler av politiet blir bedre og sterkere enn noen gang. Det betyr at det ikke bare er vakt og beredskap som må ha god dekning, men det må også være god dekning på etterforskning, påtalesituasjonen må være god, de sivile og forvaltningen må henge med. Det er viktig at alle deler av politiet kommer styrket ut av omorganiseringen, sier Strand.

Han understreker også viktigheten av flere hoder i distriktene.

– Vi er avhengig av at det ansettes nye stillinger, slik som lovet, ellers risikerer vi at lokale virksomheter tømmes til fordel for sentrale funksjoner. Vi er jo for eksempel ikke i nærheten av å nå målet om to politibetjent per 1000 innbygger i Innlandet politidistrikt.

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?

– Jeg har aldri seriøst vurdert å slutte i politiet, men det er klart når arbeidspresset og stresset tar deg, så har tanken streifet meg. Kan jeg bytte til en annen jobb som er mindre belastende og med samme betaling eller bedre. Det er jo ikke en hemmelighet at etterforskere ikke er spesielt godt betalt. Jeg er veldig interessert i idrett, så det måtte blitt noe i den retningen, men det er jo bare å leke med tanken. Når man har gått Politihøgskolen så er det jo politiyrket jeg er utdannet for å gjøre, og det er ikke så mange som bytter beite, med mindre de må. Jeg er jo Politimannen Ulf Erik, sier han.

Ønsker mer fokus på etterforskerrollen

Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?

– Jeg har vært medlem siden jeg ble med på grunn av en vervekampanje da jeg gikk på Politihøgskolen, så i 1995, og jeg har fortsatt å være medlem fordi jeg har troen på at PF jobber for best mulig lønns- og arbeidsvilkår for oss. Det er viktig at vi organiserer oss, og at det er noen som tar verv og jobber opp mot ledelsen og politikerne. Og det er ikke bare lønna jeg er opptatt av – arbeidsvilkår er vel så viktig. Om politiet fungerer dårlig så hjelper det ikke meg om jeg blir betalt godt, det er ikke sikkert jeg trives noe bedre for det. Men om jeg har en god nok lønn med mindre stress og mulighet til å faktisk løse arbeidsoppgavene mine så er det like viktig. Har man dårlige arbeidsvilkår så orker man ikke stå i tjenesten livet ut. Men det er også viktig at lønna er riktig i forhold til ansvaret og viktigheten av oppgavene man forvalter, sier Strand.

Han håper Politiets Fellesforbund vil jobbe mer for å heve etterforskernes status fremover.

– Jeg er litt usikker på om Politiets Fellesforbund i tilstrekkelig grad har hatt fokus på etterforskeres lønns- og arbeidsvilkår, og det kan nok også henge sammen med at etterforskere ikke har vært flinke nok til å engasjere seg i fagforeningen. Noe av årsaken tror jeg er at det er så hektiske arbeidshverdager, og man sliter med å holde hodet over vannet, så å skulle være engasjert i noe fagforeningsarbeid i tillegg til oppleves vanskelig for de fleste, sier han.