Aktuelt

Spørsmål og svar om offentlig tjenestepensjon og særaldersgrenser

Sigve Bolstad #04

Denne uken er det innspurt i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Vi får en del spørsmål fra våre medlemmer om hva som skjer og da spesielt med særaldersgrensene. Siden forhandlingene fortsatt pågår er det mye som er uavklart, men vi gir deg svar på noen av spørsmålene nedenfor.

Bakgrunn
Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere hvor det var de beste 20 årene som telte.
I tillegg skal pensjonen levealdersjusteres. Det vil si at pensjonen skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere, både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.
Nå skal offentlig tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon) harmoniseres med folketrygdens prinsipper.

Hva er folketrygden?
En obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

Det betyr at alle har en grunnpensjon i bunn, uavhengig om du har jobbet eller ikke. Så kommer det ulike pensjonsordninger avhengig av hvor du jobber – som slår inn fra det året du kan gå av med pensjon etter hva som er avtalt i den stillingskoden som du har. For politiet er det tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse og AFP.

Hvorfor må vi endre offentlig tjenestepensjon?
Dagens unge arbeidstakere vil tape hvis den offentlige tjenestepensjonen videreføres slik den er i dag fordi også den levealdersjusteres. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder. Pensjonssystemet må endres slik at det gir trygghet for både unge og eldre arbeidstakere. Som tillitsvalgte har vi et ansvar for å ivareta også dem som selv ikke har begynt å tenke på pensjonen sin ennå.

Hvem deltar i forhandlingene?
Det er regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene og hovedsammenslutningene som forhandler. Politiets Fellesforbund er representert gjennom hovedorganisasjonen Unio ved leder Ragnhild Lied.

Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, sitter sammen med lederne av Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet i en gruppe som fungerer som rådgivere og som følger forhandlingene tett.

Hvordan er dagens regler om særaldersgrenser?
Særaldersgrensene er regulert i lov og gjør det mulig for polititjenestemenn å gå av med pensjon ved fylte 60 år. Polititjenestemenn ved lensmannskontorer kan gå av ved 63 år. Dersom summen av alder og tjenesteår er mer enn 85 kan man gå tre år før – dette kalles vikeårene.

I staten er den generelle aldersgrensen 70 år, jfr. Aldersgrenseloven § 2. Det finnes to grunnlag i loven for at noen stillinger har særaldersgrense:
Bokstav a: «tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år», eller

Bokstav b: «tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier».

Politiet har særaldersgrenser etter litra B. Det vil si at det er samfunnet som setter noen krav til hvordan utføre jobben forsvarlig. Gjennom en lang karriere med fysiske og psykiske belastninger vil man ikke være i stand til å levere den tjenesten som publikum og samfunnet forventer. Det handler om samfunnssikkerheten.

Hva kommer til å skje med særaldersgrensene?
Den foreløpige planen er at straks man er i mål med forhandlingene om grunnlaget for tjenestepensjon, så går vi over i en ny runde hvor særaldersgrensene skal diskuteres. Vår jobb blir å få frem hvorfor særaldersgrensene i sin tid ble vedtatt. Og dersom det blir endringer, er det viktig at det skjer på bakgrunn av grundige utredninger og behovskartlegginger. Politiets Fellesforbund mener samfunnet fortsatt har et behov for at visse grupper har særaldersgrenser og at de får mulighet til å gå av med en pensjon som det er mulig å leve av.

I forhandlingene som pågår nå er også overgangsregler og sikringsbestemmelser et tema. De endringer som kommer vil ikke gjelde for alle fra samme dagen som ordningen blir innført. Dette vil avhenge av alder og tid igjen til pensjon.

Hvordan tjene opp en god pensjonsbeholdning når man er pliktig til å gå av?
I dag er alle med særaldersgrense sikret 66 prosent av sluttlønnen når de går av. Siden levealdersjusteringen er innført må alle jobbe lenger for å få en pensjon man kan leve. Det vil bli en utfordring for politiet siden man er pliktig til å gå av med særaldersgrense etter fylte 60/63 år. Politiets Fellesforbund er derfor opptatt av å sikre at den dagen man har rett og plikt til å gå av, så har man et grunnlag som gir en pensjon på lik linje som før ny offentlig tjenestepensjon.

Hva skjer med AFP?
AFP-ordningen i offentlig sektor har vært god. En omlegging av dagens ordning, som bygger på mange av de samme prinsippene som den nye folketrygden, vil gi mindre til de som går av tidlig og mer til de som står lenge. Mange av dagens unge vil neppe ha råd til å gå av ved fylte 62 år, fordi de ikke får mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen og risikere å få en lav, livsvarig pensjon.

Når skal forhandlingene være ferdige?
Målet er å sluttføre en avtale om nye pensjonsordninger senest fredag 2. mars.

Følg med på www.pf.no og www.unio.no for oppdateringer.